Men nå som vi har kommet hjem og fått oss vertfall en fest på nakken syns vi det var på tide å fortelle litt om crewets siste timer på ferie.
Etter noen dager på denne lille sydhavsøyen ble vi nødt til å pakke sekken og reise opp til Bangkok. Vi hadde da bestilt oss billetter nesten helt hjem, og da snakker vi London. Grunnen til vi ikke hadde billetter helt til Oslo var at vi ville benytte oss av den flotte direkteruten mellom London og Ålesund, samt besøke London som en avslutning på turen. Og vist Gjermund og Peter hadde gjort som planlagt var meningen å overaske dem.
Vi var i Bangkok i et døgn før vi reist ut på flyplassen og hjemreisen var et faktum. Og etter noen timer i luften var vi kommet oss tilbake til Hong Kong, noe vi følte vi hadde sett nok av før. Vi valgt derfor å bare bli på flyplassen i 15 timer for å sparer penger og ikke minst stresset dagen etter. Vi hadde heldigvis internett så tiden fløy mens vi satt å surfet og så på tv-serier. Dette måtte også ta en slutt en gang, og vi kom oss om bord i flyet. Vi hadde bare en 12 timers flytur foran oss før vi landet i den engelske storbyen. Tiden fløy fortere og vi rakk ikke se alle filmene vi hadde på multimediasystemet om bord. Når vi landet i London hadde vi en adresse på en liten papirlapp. Dette var da det snille søskenbarnet til Clausen som stilte kåken til disposisjon for crewet, noe vi takker meget mye for siden London er en meget dyr plass å oppholde seg.
Søskenbarnet til Clausen hadde reist til Norge for å feire påske og huset hadde stått tomt i en uke uten varme, og for å si det slik, varmeovner som går på varmevann er ikke særlig lett å få til å funke. Men etter at ingeniørene i crewet hadde vært å fiksa litt, fikk vi varme. Vi ble liggende i stuen siden vi ikke hadde fått særlig mye varme i resten av huset. Det tok ikke veldig lang tid før vi sovnet siden vi hadde reist i rundt 40 timer. Men etter noen timer på øye våknet Clausen av dunking på ytterdøren… Clausen klare å karré seg opp mens Dreyer fremdeles sover som en stein. Og i det Clausen åpner ytterdøren får han seg en liten overraskelse, nemlig 7 brannmenn! Clausen hadde nemlig vært litt ivrig med justeringen av varmevannet noe som hadde resultert i et overtrykk i varmtvannsberederen, som igjen resulterte i at det begynte å ryke av huset… Og stemmer, det likte ikke naboene… og vi fikk besøk. Clausen var litt usikker på om det var ekte brannmenn eller om det var Chippandales som hadde kommet på besøk, men etter hvert skjønner han at dette ikke var ”tullemenn”. Dreyer våkner og blir selvfølgelig forbanna siden det er så mye bråk på kjøkkenet, og ikke minst døren er åpen. Men etter han hadde sjekket trykket og funnet ut at det bare var brann…? (han trodde vertfall det) fant han sofaen igjen, mens Clausen prøver å
dra noen spøker som ikke falt helt i god jord, siden brannfolkene hadde blitt dradd opp midt på natta.
Dette har vi selvsagt ikke sagt noe om til søskenbarnet til Clausen, så vi håper hun ikke leser dette… ☺ Sorry Bente.
Siden vi var i London ville vi benytte muligheten til å se de kjente severdighetene, Big Ben, London Eye, Buckingham Palace, Tower Bridge og de andre kjente plassene. Når vi vandret rundt i London kom vi plutselig inn i et stort lokal hvor det ble holdt en beatbox konkurranse. Det var nemmelig noen av verdens beste beatboxere som var samlet i London i forbindelse med Boxcon 09. Og ikke nok med at vi hadde ramle innom Boxcon 09, men vi klarte også å rote oss inn en plass hvor vi fant verdenseliten av kvinnelige hip hop dansere. De var nemmelig samlet i anledning B.SURPREME 09 som årlig ble holdt i nabohuset til der Boxcon 09 ble avholdt. Så etter noen timer med forskjellig kulturelle innspill, måtte vi takke for oss å ta kvelden.
Når vi var i Laos på tubingen traff vi på en ung dame som bodde litt utenfor London. Da kom vi av en eller annen rar grunn inn på emnet, kornsirkler og Stonehenge. Vi viste da at dette var kun noen timer utenfor London, så da var det ikke noe grunn til å la vær. Etter masse rot med tog og busse klarte vi til slutt å komme oss til nærmeste byen litt syd for Stonehenge. Noe vi ikke hadde tatt med i beregningen var at det ikke blir laget kornsirkler på våren, siden ingen dyrker korn da. Vi lot selvfølgelig ikke dette sette en demper på dagen, og fortsatte opp til Stonehenge. Vi ankom de berømte steinene og tok noen bilder. Dreyer hadde håpet de hadde vært litt større, men Clausen var fornøyd. Konklusjonen er; Det er noe steiner på ei plen, men om noen skulle spør oss om vi har sett dem. Kan vi selvfølgelig nikke pent og si, ”Selvfølgelig har vi har sett Stonehenge!”
Etter dette måtte vi også teste utelivet i Londons gater, og vi valgte å møte Louise igjen som bodde i byen samt hennes venninne. Det var en meget morsom kveld som dessverre varte så altfor kort. Vi hadde nå begynt å innse at dette var slutten på ferien eller en æra som vi heller vil kalle det. Etter en siste dag i London som var mer en formalitet var vi klar for hjemreisen.
Det første som skjedde var at vi kom inn på subway stasjonen og døren ble lukket bak oss… Vi fikk høre at de skulle stenge stasjonen…? Men til vår store begeistring skulle det gå et siste tog i den retningen vi skulle som vi kunne bli med. Å det var ikke snakk om å stenge stasjonen en halvtime, her snakker vi til seint i 2011! flaks.
Så når vi kommer frem til toget vi skal ta til flyplassen, går det i stykker så vi må vente lenge før vi kan bytte tog, uflaks.
Så når vi endelig har kommet oss til Gardermoen stikker vi direkte til innsjekking siden vi hadde fått beskjed om at vi ikke trengte å hente bagasjen, det var feil. Så etter at vi hadde fått noen hyggelige vakter og tollere fikk vi hentet ut bagasjen vår, og det er da Clausen finner ut at han har mistet håndbagasjen sin med blant annet et meget dyrt speilreflekskamera. Og etter en ny runde med vaktene og tollerne finner endelig Clausen bagasjen sin inne på ankomsthallen letter modifisert av noen vakter med en kniv, men han fikk igjen kameraet, flaks.
Og etter 45minutter på vårt siste flytur på denne turen var vi endelig kommet oss til Ålesund, Home sweet home!
Vi har i det siste reflektert litt over turen vi har hatt og vi er begge enig om at det har vært en syk tur! Men mange tror vi har vært på ferie og slappet av, men der tar dere feil, veldig feil! Bare for å illustrere litt hva vi snakker om har vi satt opp noen eksempler, også kaldt ”Fun Facts”.
- Vi har reist 62’289 kilometer med fly eller 1,65 ganger rundt jorden eller 86 timer og 58 minutter.
- Vi har også tilbrakt 154 timer i buss eller nesten 6 og et halvt døgn.
- Vi har også beskjedene 54 timer i tog.
- Litt morsommere er det 44 753 meterne vi har tilbrakt i berg og dalbane eller nesten 4,5 mil.
- Vi har besøkt 12 land.
- Vi har reist i 290 dager.
- Vi har spist på 124 forskjellige restauranter i Amerika alene, i løpet av 89 dager.
- Vi er like bleik som da vi reiste.
- Og vi har vært på 1 strippeklubb…
- Og dette er bloggen med flest bilder.
Helt til slutt vil vi takke alle som har fulgt bloggen vår, det har vært over all forventning. Og ikke minst vil vi utnevne Jeany (eller Jeanette Hustadnes som hun også heter) som årets ”Ontheroads Super Blogger” med en suveren ledelse i antall blogginnlegg.
Så med dette takker vi for oss for denne gang, men med mange planer i hode er det ikke godt å si når neste tur kommer.
Dreyer & Clausen
The Ontheroad Crew
