Bold and the beautiful

Da var tiden kommet til at vi skulle forlate Vang Vieng. Vi hadde ikke lagt noen plan for hvor ferden skulle gå videre (bombe), men vi begynte å bli lei av å se Friends til alle døgnets tider, så vi ville bare komme oss videre. Etter at vi hadde snakket litt med Kristin, som nå har blitt fast inventar på bloggen. Fant vi ut at vi skulle møtes i Vientiane og dra sammen til Thailand en plass, eneste kriteriene vi stilte var sol og strand, noe som ikke er så veldig vanskelig å finne i Thailand.

Men siden vi ikke klarte å få ut fingeren, endte det med at vi ikke rakk bussen i Vientiane hvor vi skulle møte Kristin. Vi endte da opp med å utforske hva denne byen hadde å tilby, men vi fant fort ut at det stort sett bare var en svensk pizzasjappe? en tannlege hvor du kunne få regulering om du var en liten tass, samt en rekke boder hvor du kunne kjøpe hjemmelaget saft av alt du ikke vil lage saft av, som ”rødbeter” og andre uspiselige ting.

Vi hadde også funnet oss et meget billig guest house, og selv om det var litt skittent der var vi meget fornøyd. Helt til vi skulle legge oss (første gang vi tester ”madrassene”) vell det var europaller med laken over. Det var ikke det at det var så hardt som var problemet men mellomrommene på plankene som varierte med alt fra 5 til 10cm… Vi kan vell ikke skryte på oss den beste nattessøvnen vi har hatt, men vi klager ikke …så veldig mye.

Neste dag skulle vi ta bussen over grensen, men i det vi ankommer busstasjonen treffer vi på en hyggelig fyr som vil kjøre oss til grensen billigere en bussen, noe vi selvsagt ikke stusser på. Så etter en liten kjøretur i luksus vogna i lag med noen lokale kompiser kommer vi endelig til grensen, bare til å finne at datasystemet deres er nede og det er en utrolig laaaang kø der. Så da er det bare en ting å gjør, sette seg ned å vente.

Men etter et par timer kommer vi oss endelig over grensen og vi kan sette kursen mot togstasjonen. I det vi bestiller billetter blir det litt kluss siden kompisen i skranken snakker veldig dårlig engelsk og ordene ”cheap” og ”sleep” blir tydeligvis missforstått i løpet av samtalen og vi ender opp med å måtte sitt i den kjipe delen av toget med rassa skinnseter i stede for å få hver vår seng som vi hadde planlagt, siden toget gikk om natten og turen tok 13 timer, men vi klager ikke …så veldig mye. Toget hadde nemmelig vindu som kunne åpnes og da var stemningen hos crewet helt i taket, for dette har vi bare sett på tv!

Tretten timer med musikk, ”filmer” på iPoden og sovepiller ankom vi Bankok med ”stil”. Da var det bare å finne et reisebyrå som ville selge oss billetter til Koh Chang. Siden vi var i Bangkok kl 8 var omtent alt stengt, så vi satt oss på en Café og ventet. En liten time senere fant vi ut at vi ikke kunne komme oss til Koh Chang denne dagen, så da var det bare en ting å gjøre. Finne gode gamle Nat2 og legge seg inn der for kvelden. (PS: Vi ønsker fortsatt at Nat2 skal ha søndagsåpen restaurant og håper folk støtter oss i denne saken)

Dagen etter var det bare å komme seg ut døren og inn i en minibuss som kjørte oss til busstasjonen. Det var kun snakk om 6 timer med buss og en liten time med båt, så dette var bare barnemat.

Så etter en god halvtime bak i en ”taxi” i lag med en veldig låk fyr, var vi endelig framme ved Lonely Beach. Men først litt mer info mon denne Amerikaneren vi traff baki taxien. Han var vell over gjennomsnittet sexylubben, rundt 45år og hadde med seg en lokal thaijente. Han la ikke skjul på hva han hadde i tankene og kom stadig med ”morsomme” kommentarer som at han ikke skulle være lonely på lonely beach… Og når det kom frem at vi hadde vært i Amerika og vært innom Area 51, tok det ikke mer enn 2 sekunder før han hadde fisket opp en bok fra sekken sin med tittelen ”Area 51 The Truth” WTF… Nå satt vi plutselig å diskuterte kornsirkler og ufoer, og når Clausen kommer med en uttalelse som tilsir at han ikke tror på de greiene der blir vår nye kompis nesten målløs. Han vil Clausen skal kontakte en forsker han kjente i San Francisco, og for å sitere han ordrett mente han hun ville ”blow you away”.

Det tok ikke mer enn et par minutter etter at vi ankom før vi treffer igjen vår nye favoritt venn, Kristin. Og en kompis fra Portugal, og hold dere fast han heter Diego… hehe, veldig klisjé, men Diego er faktisk en knakende kjekk kar. Etter en liten runde rundt Lonely Beach kan vi fort fastslå at dette er en plass vi kommer til å stortrives!