Cambodia, ja.

Billige billetter har som regel en liten hake med seg. Man må ofte opp veldig tidelig for å rekke flyet, i vårt tilfelle gikk flyet kl 7 fra Kuala Lumpur. Så i stede for å stå opp i 3 tiden og stresse oss ut på flyplassen, reiste vi ut kvelden før, dette gjorde også at vi sparte penger på hostel. Vi gikk selvfølgelig for den billige måten og tok buss ut på flyplassen. Vi sparte da 40kr i forhold til en taxi. Da vi ankom flyplassen var vi så rutinert at vi ville finne ut hvor flyet gikk fra, og Clausen fleipet om at vi sikkert var på feil flyplass. Vi har tideligere nevnt at vi har hatt mer motgang enn vi er vandt til, og han hadde jaggu rett. Vi var på feil terminal, og det var ikke bare bare å komme seg over på den andre terminalen. Eneste mulighet var å ta taxi, og siden denne turen kostet oss 80kr var vel det enda en nedtur. Vi hadde nemmelig tapt 40kr på dette bussprosjektet vårt som absolutt skulle vær så flott!?

Vi ankom den andre terminalen, og siden vi hadde de billige billettene var vi nødt til å ha under 15kg bagasje. Det ble en hard nominasjon av hva vi trengte og ikke trengte, og med altfor mye håndbagasje endte vi begge under 15kg. Dreyer endte med å gikk vekk noen kilo med ting til den ene vaskedamen på flyplassen, så nå har hun en god røverhistorie som sikkert varer i mange år.
Da vi ankom Siem Reap i Cambodia var vel ikke forventningene høye. Vi viste ingen ting, for uten om at vi kunne kjøpe oss visum på grensen, eller flyplassen i vårt tilfelle. Da vi kom inn i terminal så vi alle andre dra opp bilder og skjema. Vi fikk til slutt tak i et skjema, og der trengte man selvfølgelig bilde på, og ingen fotoautomat å se. Vi spurte en vakt om råd, og han kunne fortelle oss at vi kunne betale litt mer, så ”slapp” vi unna bildet. Så dette liker vi, et land med sans for business. Så i det vi ankommer skranken var det bare å dele ut to ekstra dollar så var alt i boks ;)

Vi får en kompis til å svinge oss bort til en billig plass å bo, men vi tror ikke helt han skjønte hva vi sa får vi endte opp på The King Hotel, som hadde rom til $25 noe som ikke er billig. Men etter en lettere diskusjon fikk vi ett ”rom” i toppetasjen til $5, noe vi var rimelig fornøyd med.

Neste dag bestemte vi oss for å se om det var mulig å finne noe billigere og vi gikk ut og før vi hadde kommet ut på veien møtte vi Ray, en utrolig hyggelig røver på rundt 45 (vi har egentlig ingen peiling). Han var egentlig fra Canada, men hadde flyttet til Statene og bodd der de siste årene. Han skulle også se om han fant noe billigere, så vi tok følge og det tok ikke lenge før vi skjønte at dette var en vell bereist kar som satt på mye info. Etter ett lite søk i området fant vi ut at det var bedre å ta oss en øl i varmen (siden det bare koster $0,5 eller 3,5kr for en halvliter) vi fant oss en ok plass å sitte og en øl ble til litt flere og veldig mange timer og enda flere røverhistorier senere var det på tide å komme seg hjem.

Noen dager senere bestemmer vi oss for å leie oss en sjåfør for en dag, siden det ikke er mulig å leie motorsykkel i denne byen, slik at vi fikk sett alle disse templene alle maser så jævlig om. Siden lokalbefolkningen har prestert å trykke dette Angkor Wat templet på flagget sitt, er det sikkert veldig flott. Ok, det var ikke derfor vi ville se templene, vi ha nemlig hørt rykter om at Tomb Raider er spilt inn i området… og det er slike ting crewet ikke kan la gå fra seg!

Etter en lang dag og altfor mange templer inkludert det med såkalte fingertrærne hvor Tomb Raider er spilt inn, var vi kommet til siste stopp på turen og vi satt oss ned for å slappe av litt. Og hvem møter vi ikke der… jepp, der er Ray med en kokosnøttdrink, og som det mest naturlige å spør om lurer han på om vi trippa på syre… han hadde nemlig ikke sett neonbrillene våre før… (nei, vi trippa ikke på syre) Så etter en liten prat med han ble vi nødt til å stikke videre. Vi kom oss hjem og endte opp med å bestille billetter til en halvøy ut i havgapet. Nå skal vi nemmelig ned å nyte strandlivet. Vi trenger en ferie fra ferien, og denne skal tilbringes på en av sørøst Asias minst utbygde strender, nemmelig strendene rundt Sihanoukville. Så nå skal vi ned å bli brun, Go tan!