Going to Miami

Søndagen startet litt senere enn vanlig, og vi endte etter litt om og men på siste fergen ut til Statue of Liberty. Det hadde vært litt flaut og ikke sett den siden vi har vært her i over ei uke. Det hadde vi en liten fotosession for å dokumentere visitten. Der fant vi en ny hobby, nemlig å være med på andres familiebilder. Dreyer klarte å komme med på bilde i lag med 18 indere, noe som ble veldig bra.

Da vi kom hjem fant vi ut at Miami ikke hadde vært så dumt, siden vi ikke hadde betalt for flere netter på hotellet. Dreyer skulle på egenhånd prøve å skaffe billige billetter fra NY til Miami.  Etter mye om og men var billettene i boks. Når klokken var 3 på natten fant Clausen ut at vi kanskje burde ha en plass og bo også, og vi fant ett fint hostel like ved kysten.(det eneste ledige)

Dreyer brukte en god time på å stappe sekken, og feste det geniale skateboardet Clausen mente vi burde kjøpe. Sant skal sies, så har ingen av oss stått på ett slikt brett på 10 år. Så i tillegg til de 25kiloene som vi har sendt hjem og alt vi har kjøpt, skal vi ha med oss skateboard!?.

I det vi sjekker ut dagen etter kommer Clausen på at det hadde vært lurt å printe ut en bekreftelse på billettene. Siden JFK flyplassen har 9 terminaler sparer vi en del tid på å vite hvilken. Det vi finner ut da, er at vi ikke skal til JFK i det hele tatt. Vi har nemlig fly fra Westchester County, og hvor faen er det?!  Etter 10 min søking på internett finner vi en måte og komme oss dit på. Den måten tok over 1 og en halv time…  Vi hadde beregnet god tid til å komme oss ut på JFK, noe som ville tatt under 30 min. Tiden er knapp og vi må springe som faen. Etter et himla liv, 2 subways, 1 tog, buss og jævlig mye flaks havner vi på riktig flyplass.

Da vi skulle sjekke inn spurte den hyggelige damen bak disken hvor vi skulle, og vi svarte Miami. Hun så litt rart på oss og sa,  ”No, you´re not going to Miami”. Vi var litt lang i masken og måtte spør damen hvor vi skulle. Hun svarte ”Fort Lauderdale”. Men hun forsikret seg om at det var en fin plass. Vi sjekket inn bagasjen og mannen i mottaket så litt rart på oss når sekkene kom trillende.

Vi fant til slutt ut at Fort Lauderdale ikke er mer enn en liten time unna Miami, så det var da ikke så gale allikevel. Bare en liten mellomlanding i Atlanta så er kursen rett mot Fort Lauderdale?! Så om alt går etter ”planen” blir det hvite strender og Disney World til slutt.

Vi fikk selvfølgelig ikke bagasjen vår etter at flyet var forsinket ett par timer… Så hvem måtte loke rundt på en stengt flyplass på jakt etter to sekker med rullebrett på siden,…? Hvem ellers, Dreyer & Clausen. Dreyer var i lang tid litt usikker på om den rullebrett idéen var noe å satse på. Men når vi endelig fant sekkene, var det bare å hive håndbagasjen oppå og rulle ut.

Vi har enda ikke fått helt den backpacker stilen enda, da Dreyer kommer med en rullende ryggsekk i en lacoste skorte, sommershorts og helt hvite box-fresh sneakers. Men vi har fått noen flekker på sekkene, så det kommer vel en dag.