Det var lørdag kveld og Dreyer & Clausen sitter på rommet sitt og fikser noen bilder. De har lenge lurt på hvor de skal tilbringe kvelden, men ingen av dem har en idé. Når kl nærmer seg 22 setter Dreyer ned foten og de forlater rommet. Vi rusler en liten bar til bar runde mens vi hører Bon Jovi(i Central Park) konserten i bakgrunnen. Vi har vært på 3 barer og drukket. Da vi gikk mot den 4. Hører vi en mann bak oss si ”Life is crap!, is that the same guys who make the ”Life´s Good” t-shirts?” Dreyer hadde nemlig valgt å ta i bruk en av de nyinnkjøpte t skjortene sine. Det ble fort en diskusjon om post-it, facebook, penger, damer og box-fresh sneakers. Vi slo følge nedover gatene og praten gikk lett. Den mørkhudede mannen fra Afrika ledet oss inn i en lite sidegate. Dreyer fikk øye på noe og havnet litt bak og fikk ikke med seg hva som skjedde lenger framme, da Clausen plutselig hopper inn i en svart SUV med den afrikanske herremannen. Dreyer: ”Clausen! Kor faen vi skal!?” ... Clausen: ”Hakke peiling”
Han skulle vise hvor i byen det var mest liv, og hvor vi burde drikke mer. Etter en liten tur ”downtown” havnet vi i ”Alphabeth City” i Essesx området. Gatene var pakka med folk og utelivet var sykt bra. Vi fant ei bakgate og parkere bilen og begynte å vandre rundt der nede. Etter å ha vært litt rundt havnet vi på en club ved navnet ”Fat Baby”. Hvor han tok ett par ”handshake” med dørvakten av samme farge, før vi slapp inn. Det første han gjorde var å spør hva vi drakk og gikk og bestilte. Når vi hadde drukket en del drammer, endte vi utenfor et gatekjøkken ved navnet ”Three Monkeys”, noe vi synes var passende.
Der traff vi på de rareste og morsomste trygde gangsterne vi noen gang har sett. Historier om alt fra hash, leger, damer, astronauter og homser. Det var historier og teorier om hverandre, og vi satt der å lo og kom med teite innspill. Hvite folk som sprang rundt og kalte hverandre ”nigga” og trodde de var svart.
Når klokken begynte å nærme seg 6 fant vi ut at det var like greit og prøve å finne bilen. Vi hoppet inn igjen og han begynte å kjøre ”uptown”. Slik vi har forstått er promillegrensen litt høyere her borte, men han hadde lang erfaring. Han kjørte oss helt hjem og vi takket fint for turen og guidingen.
Når vi kom opp på rommet begynte vi og tenke litt tilbake, og hadde ikke Dreyer valgt den t-skjorten tror vi kvelden ville utartet seg pitte litt annerledes. Så velg klær med omhu. (T-skjorten kan besiktes etter avtale med Dreyer)
Thanks for The NYC Tour, Nick! It was a superb night we’ll never forget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar