Dreyer & Clausen: Cambodia, ja.

onsdag 25. februar 2009

Cambodia, ja.

ontheroad.no

Herverk eller kunst?

Hvorfor er Clausen så glad?

Han har nemmelig løst Five-Room House...

Fotballsupporterne på Petronas broen

Kuala Lumpur

Vi skulle til Kuala Lumpur Sentral,
men informasjonstavlen viste bare om Kuala Kumpur...?

En liten time med opprydding og veiing av sekkene endte med...

En gald dame som mottok en toalettveske full i ting (som Clausen "lånte" på sykehuset) , samt ei hengekøy, skrujern, skiftenøkler, vekkerklokke og andre nyttige ting.

The King Hotel, og vi bodde selvfølgelig på toppen

Ray og Clausen

Vi vet enda ikke hva som ikke er lov,
men vi turte ikke gå inn...

Den lille venniennen til Clausen,
som absolutt mente han trengte mer vann.
(han hadde bare 1,5l fra før)

ehhh... ja.

Angkor Wat, et tempel.

Dreyer poserer inne i Angkor Wat.

Tempelgang...

Munkelivet er ikke en gang slik det var.
Her har du en munk med Ray Ban, røyk og mobiltelefon.

Her har du noen som tar det litt mer serriøst.

Ta Prohm, også kjent fra filmen Tomb Raider

Dreyer inne i Ta Prohm

Et lite turistbilde

Steinansikt... for de som er interessert i slikt.

Lucky Luke

Rekrutering av nye crewmembers...

Man får bare en sykkel, så pass på at du kan bruke den hele livet

Lokal familie

Det er ikke fult før noen detter av.

Det er ikke fult før noe detter av.

Go Ray!

2 kommentarer:

Anonym sa...: Nais blogg! E har blitt avhengig ;)

Dinna monken med raybans e sikkert Kuala lumpurs svar på Al Capone ;); 26. februar 2009 kl. 12:19
Anonym sa...: Hehe, godt å høre. Så bare å følge med videre :) Monken er fra Siem Reap i Cambodia, men det er nok noe mafia greier på gang ja :P stort sett bare kjeltringer i disse landene så, spesielt om de kan snakke engelsk :P; 26. februar 2009 kl. 14:13

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Her finner du en liste over ting som er hvert og notere seg... Check!

Check list

Clausen: "Slapp av, vi bare ringer dem når vi kommer til San Francisco"

Vi hadde leid leiebil slik vi skulle ha god tid på roadtripen vår. Siden vi har funnet ut at vi også skal kjøre litt rundt her på vestkysten måtte vi forlenge kontrakten. Vi har selvfølgelig klart å rotet bort kontrakten, og vi finner ikke igjen nøkkelringen med bilnummeret på. Etter en liten samtale med leiebilfirmaet her i Las Vegas, fant vi ut at vi måtte ringe til Chicago. Vi hadde 3 dager igjen av kontrakten vår og vi fant ut at San Francisco hørtes ut som en kul by å sjekke ut. Dreyer var litt skeptisk siden bilen skulle leveres i Las Vegas den samme helgen, mens Clausen var sikker i sine ord og sa: "Slapp av, vi bare ringer dem når vi kommer til San Francisco". 2 dager senere kom på at vi måtte ringe angående leiebilen, siden vi skulle levere bilen den dagen. Clausen forklarte problemet og damen sa, ”Dere kan bare komme til vårt kontor her i Chicago i dag, så ordner det seg sikkert”. Vi ble litt paff og sa vi var i San Francisco. Vi måtte da kjøre til nærmeste kontor å ordne det der, og vi er temmelig sikker på at leiebilselskapet vårt hadde kontor i absolutt alle byer utenom SF. Vi måtte da kjøre til nærmeste kontor som var Las Vegas. Så 10 timer kjøring og 2 dager for seint var ny kontrakt ordnet. Glimrende idé fra Clausen sin side!

Clausen: ”Dreyer, nå er det klart, vi klarere hele køa!”

Vi lå i en lang kø når vi kjørte fra Grand Canyon. Køen holdt fartsgrensen og vi hadde ”dårlig” tid siden vi skulle til Las Vegas. Etter mange svinger dukker det opp en lang strekning og Clausen roper; ”Dreyer, nå er det klart, vi klarere hele køa!”. Dreyer er ikke verre på det og satser stort, i det vi har passert 15 biler blir det plutselig doble sperrelinjer. Siden vi hadde kun 6-7 biler igjen, og strekningen fortsatt var lang var det ikke annet å gjør enn å ligge på. Når Dreyer hiver bilen inn foran den fremste bilen oppdager Clausen hvorfor det gikk så seint. Det stod nemlig Police på siden, og den hadde en slags lysrigg på taket. Vi ble sittende å se i speilet etter blålys, men de kom aldri. Det vi tror er at vi kjørte så fort at han ikke så oss, siden vi passerte han med 50mph over fartsgrensen…

Clausen: ”tolv kyllingvinger på seks minutter, ingen problem”

Vi stoppet på en utrolig kul restaurant hvor spesialiteten var kyllingvinger og du kunne velge mellom hele 15 forskjellige sauser. Som de mannfolkene vi er valgte vi sauser i øverste siktet. Dreyer gikk for hot barbecue som var nr.4 mens Clausen gikk for hot som var nr.3 på skalaen over hvor sterke sausen var. Det vi ikke såg før etter vi hadde bestilt var at vist du bestilte den sterkeste sausen kunne du vær med på en konkurranse vor du skulle spise tolv kyllingvinger på 6min og da fikk du bilde ditt på veggen (hall of fame) og det var da Clausen kom med gullkornet ”tolv kyllingvinger på seks min, ingen problem”. Da vi fikk maten og skulle til å spise kyllingvingene som bare var nr. 3 og 4 begynte det å renne fra øynene bare du løftet maten opp til munnen. Så en god halvtime seinere og langt fra ferdig kommer det fra Dreyer: ”ingen problem sa du…?”

Dreyer: ”Clausen, har du laget kjøleskappose nå igjen?”

Etter en dag i Orlando skulle Dreyer bort i kjøleskapet for å hente frem maten til smørekroken (eller kjøkkenet). Da ha plasket rett opp i en damm ved siden av sengen til Clausen. Dreyer: ”Clausen, har du laget kjøleskappose nå igjen?” Det var nemlig kliss vått på gulvet, noe som skulle vise seg å komme fra en lekende air condition. Jerry som jobber der og for øvrig var en artig skrue, lurte på om det plaget oss. Noe vi ikke syns det gjord så da slengte han inn noen håndduker men i og med at air conditionen ikke ble fikset endte det opp med at ca 4 m2 av rommet var plaske damm…

Clausen: ”Dreyer, har du tømt ut isbitene fra kjøleskapsposen?”

I New York hadde vi ett veldig lite og varmt rom og det var heller ikke noe kjøleskap på rommet. Så Clausen mente han kunne lage en ”kjøleskapspose” så vi hadde kald drikke. Så når vi var på vei hjem stakk vi innom en deli for å kjøpe is. Og når du kjøper is i USA får du ikke en liten pose men nærmere 10l. Da vi kom hjem laget Clausen en ordning med en rekke poser og noe greier som virket veldig lovende. Men når vi våknet neste dag, kommer det fra Clausen: ”Dreyer, tar du tømt ut isbitene fra kjøleskapsposen?” Dreyer: ”nopp” Clausen: ”har du tømt ut vanne da?” Dreyer: ”nopp” Clausen: ”faen posen er tom og alt er vått!”

The Game

Clausen har funne et nytt spill som han kaller det. På veien stikker det opp små metallbokser med refleks i der hvor stiplalinjen går og disse lager en merkbar lyd når du treffer dem og dem står veldig tett så det er vanskelig å la vær. Og det er nettopp dette ”spillet” går ut på. Klarer du å krysse linjen uten å treffe desse klossene får du 1up eller for dere som ikke har spilt Super Mario, ett ekstraliv. Treffer du mister du ¼ liv. Dette fører til en del merkelige manøvrer men en smule underholdene vist en er like barnslig som oss. Og du kan tro stevningen var høy da Clausen kom over en t-skjorte med 1up…