Welcome to Miami

Vi ankom Miami med stil, siden vi hadde slått på stortrommen og leid oss en Dodge Charger med bakhjulsdrift og den artige knappen ”ESP off”. Etter en liten runde rundt i Miami måtte vi krype til korset og kjøpe ett kart. Siden det eneste vi viste var at vi skulle til South Beach, 750 Collins. Miami var litt større enn vi først antok, dette er da noe alle som har spilt GTA med alle levels unloockt vet. Vi kom oss på veien igjen med kart og hadde satt kursen mot South Beach. Etter noen broer og temmelig fete hus ved strandkanten kom vi tilslutt fram. Vi bor faktisk i andreetasjen til en Quicksilver surfebutikk.

Det ble ikke helt uproblematisk når vi skulle levere tilbake leiebilen heller. Når vi ligger i gode 100kmt, røler, ser på fete biler og er litt uoppservant kan det by på problemer. Dreyer: ”Tror det er til høyre her” Clausen legger seg i høre felt, Dreyer ”Nei, venstre!!!” Og Clausen krysser 6 kjøre felt i god fart og rekker akkurat avkjørselen. Men siden vi ikke fulgte med ble det 3 runder rundt flyplassen og litt fram og tilbake, noe som tok en god time. Det er vist ikke bare å ta en usving på veien her nede siden det er 6 felt vær vei og en jævla betongvegg mellom veiene. Så vi har nok å bruke tid på her nede.
Siden vi faktisk bor på stranden hadde det vært litt flaut og ikke ha vært der nede. Så vi tok på oss oppdraget med å vaske kroppen i saltvann. Fant fram de nyinnkjøpte sandalene, dro på oss badeshortsen med press og hev de nye microfiber håndukene på skuldra og vandret ned. Da vi entret stranden og fikk funnet en plass , Clausen: ”Vi skulle kanskje hatt litt solkrem, siden det er nærmere 40 grader” Dreyer: ”Solkrem er for pyser!” Clausen: ”OK”. Vi badet litt og fant ut at vi vil sende en stor takk til, Jacques Heim og Louis Reard. Lenge leve Miami Beach, eller som en lokal kjøpmann sa ”The worlds most sexiest playground”.

Vi har nå vasket klær i USA for første gang og det gikk veldig bra, foruten at vi ikke hadde noe vaskemiddel tilgjengelig for øyeblikket. . Når vi stod der og skulle putte inn klærne kom en mann med bar overkropp og beklaget seg siden det ikke var lov å gå i bar overkropp. Han vasket nemlig den eneste skjorten han hadde med seg. Vi har 3-4 reine skjorter igjen og har skiftet vær dag, så regnestykket kan dere ta selv. Så en liten ”set back” i målet om å bli en skikkelig backpacker.

Vi bor på et lite hostel på Miami Beach. Ikke lenger enn 50 meter fra stranden og 4 kvartal fra Miami Ink, så det er vel rimelig sentralt om vi kan si det. Her har vi møtt andre verdensvante personer fra hele verden med vær sin ryggsekk. Først møtte vi to hyggelige jenter som heter Dorsa og Ellen, så ett par dager senere var hele hostelet ute og drakk i lag .Vi var først på en tropisk bar på Ocean Dr. med halvnakene damer som danset på bardisken. Etter noen drinker der tok vi turen opp på ett litt mer eksklusivt utested med navnet Bed. Etter at Clausen testet strippestangen og fått følgende beskjed fra vakten, ”Gett the fuck down! That pole is for the ladies only!” fant Dreyer ut at $16!! for en drink var i meste laget. Så han rotet seg bort fra alle andre, som han altid klarer, og endte opp på VIP avdelingen. Der det var gratis drikke og bra liv. Vi har dessverre ikke noe handlingsreferat fra resten av kvelden, men vi endte opp på hostelet igjen begge to. Dreyer tror han har fått noen nye lokale venner, men er ikke helt sikker siden han var helt alene med de lokale heltene og alkoholen.

Clausen, som den barmhjertige samaritanen han er, fulgte Dorsa trygt hjem. Og dagen etter våknet Clausen med rosa skuldrer og lettere fyllenerver. Dette skyldes da solen. Dreyer syns det var veldig urutinert av Clausen og ikke bruke solkrem.