Da har vi klart å få fikset MacBooken og vi har fått overblikk over skadeomfanget. Vi kan vel ikke legge skjul på at vi har mistet en del ting som skulle legges ut, men vi skal klare å legge ut resten av reisetipsene framover når vi får tak i filmene og programmene vi trenger. Så håper vi at vi klarer å få gjort det så fort som mulig.
Siden forrige blogg har vi tilbrakt ei lita uke i Brisbane. Vi kan vel ikke si at vi storkoste oss på denne medium store byen på østsiden av Australia. Vi har hørt litt av hvert, men det var faktisk ikke noe å finne på eller noe å se.
Vi fant da ut at det ikke var annet å gjør enn å reise ned til Surfers Paradise. Vi reserverte tak over hode på et ”party hostel” i Surfers. Så vi så fram til dager med fest og moro. Siden vi nå har lagt oss i selene og skal spare penger. Så lager vi nå pasta til middag og har brødskiver til frokost og kvelds. Forrige gang vi laget mat selv, må faktisk helt tilbake til Orlando og den velkjente smørekroken. Så det har vært litt av ei forandring. Så det sier seg selv da at vi ikke kan ta oss råd til å begynne å drikke på utesteder.
Da vi ankom Surfers sent en mandagskveld, var det ikke annet å gjør enn å spasere en liten tur opp i sentrum av Surfers. Det som møter oss der er noe vi aldri hadde trodd var mulig på en mandag. Gatene var overfulle av ungdommer og køene inn på utestedene var endeløse. Vi kan vel trygt si at vi nesten ikke har sett så mye folk ut en kveld, og spesielt ikke på en Mandag. Vi var rett og slett målløse. Vi skjønte ikke helt hva som foregikk siden gatene var full av politi, så vi spaserte bort for å spør en av betjentene. Han kunne fortelle at det ble arrangert ”Schoolies”, noe som er en slags russefeiring. I norge går alle i røde og blå bukser, skittene gensere, det regner og alle fryser. I Surfers er det litt annerledes, det er sol og sommer, og jentene har glemt å kle på seg. Det eneste vi synes er litt rart er drikkekulturen. Vi var edru et par ganger mens vi spaserte rundt for å sjekke trykket i 23-tiden, og gatene var overfylte. De gangene vi drakk var gatene nesten tom i 1-tida, så de går faktisk hjem å legger seg kl 12. Noe vi ikke er helt begeistret for, men slik er da livet.
Den ”supre” partyplassen vi bodde på hadde faktisk ordnet seg ”meget” bra. Det var selvfølgelig ikke lov å drikke medbrakt, man måtte kjøpe i deres bar. Tv-rommet ble sluket rundt 6-7, og baren og kinoen stengte 22:30. Vi satt nemmelig å så ”I Am Sam” og de presterte å skru av filmen 5 min før den var ferdig fordi de skulle stenge. Så dette er nok det dårligste hostelet vi har vært på, og de presterte å kalle seg selv ”Backpackers in Paradise”.
Da vi hadde fått nok av den plassen satte vi kursen mot Byron Bay. Der stod Gjermund, Peter og Lep med åpen inngangsdør og ønsket oss velkommen. Så nå bor vi her og har fått utdelt hedersplassen i garasjen. Vi tilbringer dagene med å forbedre surfeteknikken vår og ”working the tan”. Vi har også blitt introdusert til den nye sporten freeline. Og vi har fått lånt oss noen skøyter, så om kvelden finner du oss rund IGA hvor vi stadig kommer nærmere en karriere som profesjonell freeliner. Utenom det er dagene meget bedagelig her nede, og vi stresser ikke mer enn nødvendig.
Så vil vi benytte muligheten til å ønske alle sammen ei riktig God Jul.
onsdag 24. desember 2008
Byron Bay, God Jul.
På noen Hostel går det hardt for seg, dette er taket på nabohuset...
Surfers Paradise
Surfers Paradise pubcrawl
Clausen måtte krype til korset og gå inn i "chill out zone"
Vi dekte selfølgelig den store begivenheten "Schoolies 2008" eller russetid som det heter i norge.
Siden vi nå har inntatt backpacker yrket, må vi fikse sandalene og ikke kjøpe nye. Så dette er andre gangen de får smake superlim.
Clausen prøver stol fasilitetene i surfers
Kenguru!
Halveis på den times lange turen inn til sentrum.
Byron Bay stilen på stranden
Lokale helter som koser seg i strandkanten.
Byron Bay, lille julaften...
Byron Bays Christmasfredag 12. desember 2008
Julekalenderen
Hallo,
da "ontheroad crewet" fikk en forespørsel fra CNN om å lage en julekalender, var De ikke sen å be. De har gjennom en lengre tid gjort sitt ytterste for å glede Dere, seere og lyttere. De fikk selvfølgelig en prøveperiode på 9 episoder, utover pilotepisoden som ble sendt 01.12.08. Siden responser har vært lavere enn det De hadde regnet med, har nå denne serien blitt tatt av luften. Det er selvfølgelig trist for "ontheroad crewet", men også for Dere som har ytret Deres glede over akkurat denne kalenderen. Så da vil vi på vegne av "ontheroad crewet", takk så meget for all respons og ønske alle en fortsatt God Jul.
mvh
Teknisk avd. v/www.ontheroad.no
...ok, ikke helt sannheten. Det som har skjedd nå har nok ikke noe med den responsen som vi har fått, som har vært langt bedre en vi noen gang kunne ønsket. Så vi vil takke alle som har sett på "serien", enten om du har valgt å ytre det på bloggen eller ikke. Det har oppstått litt tekniske problemer. MacBooken som Dreyer har hatt med hele turen valgte å gå fra oss og dø stille inn for 3 dager siden. Vi hadde selvfølgelig ikke tatt sikkerhetskopi av mer enn 10 episoder. Vi har nemmelig hatt nesten alle episodene ferdig siden slutten av november. Slik det ser ut nå må vi vente til vi får reparert MacBooken, og se hvor mye vi har mistet. Vi skal se om vi klarer å få ut noen episoder framover, men vi kan ikke love noe. Siden vi ikke får lagt ut episoder hver dag, må vi gå bort fra konseptet julekalender, og heller kaller det reisetips. Det vil da plutselig komme reisetips framover når vi får begynt å redigert sammen igjen filmene. Så håper vi på at dere fortsatt vil følge ferden vår videre. Vi har forresten kommet oss helt til Byron Bay. Her kan vi da benytte muligheten til å takke, Gjermund, Peter og Lepp for tak over hode.
da "ontheroad crewet" fikk en forespørsel fra CNN om å lage en julekalender, var De ikke sen å be. De har gjennom en lengre tid gjort sitt ytterste for å glede Dere, seere og lyttere. De fikk selvfølgelig en prøveperiode på 9 episoder, utover pilotepisoden som ble sendt 01.12.08. Siden responser har vært lavere enn det De hadde regnet med, har nå denne serien blitt tatt av luften. Det er selvfølgelig trist for "ontheroad crewet", men også for Dere som har ytret Deres glede over akkurat denne kalenderen. Så da vil vi på vegne av "ontheroad crewet", takk så meget for all respons og ønske alle en fortsatt God Jul.
mvh
Teknisk avd. v/www.ontheroad.no
...ok, ikke helt sannheten. Det som har skjedd nå har nok ikke noe med den responsen som vi har fått, som har vært langt bedre en vi noen gang kunne ønsket. Så vi vil takke alle som har sett på "serien", enten om du har valgt å ytre det på bloggen eller ikke. Det har oppstått litt tekniske problemer. MacBooken som Dreyer har hatt med hele turen valgte å gå fra oss og dø stille inn for 3 dager siden. Vi hadde selvfølgelig ikke tatt sikkerhetskopi av mer enn 10 episoder. Vi har nemmelig hatt nesten alle episodene ferdig siden slutten av november. Slik det ser ut nå må vi vente til vi får reparert MacBooken, og se hvor mye vi har mistet. Vi skal se om vi klarer å få ut noen episoder framover, men vi kan ikke love noe. Siden vi ikke får lagt ut episoder hver dag, må vi gå bort fra konseptet julekalender, og heller kaller det reisetips. Det vil da plutselig komme reisetips framover når vi får begynt å redigert sammen igjen filmene. Så håper vi på at dere fortsatt vil følge ferden vår videre. Vi har forresten kommet oss helt til Byron Bay. Her kan vi da benytte muligheten til å takke, Gjermund, Peter og Lepp for tak over hode.
onsdag 10. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
mandag 8. desember 2008
søndag 7. desember 2008
lørdag 6. desember 2008
fredag 5. desember 2008
torsdag 4. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
tirsdag 2. desember 2008
mandag 1. desember 2008
søndag 30. november 2008
The land of kangaroo
Etter en god uke i Hong Kong var vi fornød. Vi hadde rukket å bli kjent med to helt identiske amerikanske menn, eller tivillinger som noen liker å kalle det. Clausen var også så heldig å få et gullkjede fra en biseksuell stripper som var på vei hjem til England. Vi hadde lenge gledet oss til å reise til Thailand for å ha noen late dager på strendene der borte. Da Dreyer plutselig kom over noen ”billige” billetter fra Hong Kong til Brisbane. Siden det er så kort tid til jul, fant vi ut at dette var like greit siden Australia er et stort land og utforske.
Vi satt helt uvitende på hostelet noen timer før avreisen til Brisbane, (som egentlig skulle gått til Thailand) da en backpacker kompis kom bort å lurte på om vi også skulle reise til Thailand. Han hadde fått beskjed om at han ikke kunne reise bort pga. noen lokale helter som dreiv å laget kvalme på flyplassen.
Vi valgte å ta nattflyet ned til Brisbane (elle det var enestes som gikk direkte) for å sove, og da spare ei natt med hostel. Da vi kom om bord i flyet fant vi ut at vi kunne se masse gode filmer. Så da vi hadde sett 4 filmer og spist to måltid fant vi ut at vi ikke rakk å sove noe på den flyturen. Da var det ikke annet å gjør en å prøve ut den velkjente jetlegen som alle går å maser om. Vi har hørt historier om folk som har reist et par tidssoner og vært gåen i flere dager ?! Vel vi kan vel si det slik at vi kom fram på hostelet og hadde en god dags søvn og våknet dagen etter like rask og spretten som alltid. Så vi skjønner ikke helt hva det er alle andre driver å klager over.
Det hostelet vi har kommet på nå har en litt luddig system. Vi kan nemmelig ta heisen fra hostelet og rett ned i en bar/club. Så dette ser vi på med stort potensial, eller…? Gjestene fra cluben kan også ta heisen opp til oss, men dette tar vi med knusende ro.
Vår tideligere reiseleder Huus, har valgt å ta ett skudd for laget og har påtatt seg ansvaret som utenrikskorespondent. Han har valgt å ta turen til Thailand, og gir oss daglige oppdateringer på situasjonen der borte. Det at han kanskje ikke kommer hjem til jul, er en liten pris å betale for å hjelpe ontheroad crewet til å få en bedre ferie. Så takk reiseleder/utenrikskorespondent Huus.
Siden vi nå nærmer oss jul, kan vi med stolthet presentere årets julekalender. Vi kan vell også legge til at denne nytest best med ett par kalde innenbords. Som tidligere nevnt i bloggen ville vi ”premiere” det som skriver på bloggen vår (ikke at det hjalp noe særlig). Og vi holder selvsagt det vi lover, så det er bare å følge med utover i desember. Vi kan vell også legge til at vi har jobbet ut fra følgende motto; ”Det blir ikke bedre enn julekalenderen vår blir”.
Enjoy!
Vi satt helt uvitende på hostelet noen timer før avreisen til Brisbane, (som egentlig skulle gått til Thailand) da en backpacker kompis kom bort å lurte på om vi også skulle reise til Thailand. Han hadde fått beskjed om at han ikke kunne reise bort pga. noen lokale helter som dreiv å laget kvalme på flyplassen.
Vi valgte å ta nattflyet ned til Brisbane (elle det var enestes som gikk direkte) for å sove, og da spare ei natt med hostel. Da vi kom om bord i flyet fant vi ut at vi kunne se masse gode filmer. Så da vi hadde sett 4 filmer og spist to måltid fant vi ut at vi ikke rakk å sove noe på den flyturen. Da var det ikke annet å gjør en å prøve ut den velkjente jetlegen som alle går å maser om. Vi har hørt historier om folk som har reist et par tidssoner og vært gåen i flere dager ?! Vel vi kan vel si det slik at vi kom fram på hostelet og hadde en god dags søvn og våknet dagen etter like rask og spretten som alltid. Så vi skjønner ikke helt hva det er alle andre driver å klager over.
Det hostelet vi har kommet på nå har en litt luddig system. Vi kan nemmelig ta heisen fra hostelet og rett ned i en bar/club. Så dette ser vi på med stort potensial, eller…? Gjestene fra cluben kan også ta heisen opp til oss, men dette tar vi med knusende ro.
Vår tideligere reiseleder Huus, har valgt å ta ett skudd for laget og har påtatt seg ansvaret som utenrikskorespondent. Han har valgt å ta turen til Thailand, og gir oss daglige oppdateringer på situasjonen der borte. Det at han kanskje ikke kommer hjem til jul, er en liten pris å betale for å hjelpe ontheroad crewet til å få en bedre ferie. Så takk reiseleder/utenrikskorespondent Huus.
Siden vi nå nærmer oss jul, kan vi med stolthet presentere årets julekalender. Vi kan vell også legge til at denne nytest best med ett par kalde innenbords. Som tidligere nevnt i bloggen ville vi ”premiere” det som skriver på bloggen vår (ikke at det hjalp noe særlig). Og vi holder selvsagt det vi lover, så det er bare å følge med utover i desember. Vi kan vell også legge til at vi har jobbet ut fra følgende motto; ”Det blir ikke bedre enn julekalenderen vår blir”.
Enjoy!
Hei og hopp!
Siden vi ikke har noen bilder, legger vi heller ut ett knippe bilder av folk som hilser til ontheroad crewet!
fredag 28. november 2008
De som foreviger øyeblikket
Litt tidligere publiserte vi en rekke bilder hvor vi viste andre personer som poserer. Vi føler vell at dette albumet ikke er helt komplett før vi får vist frem menneskene bak kameraene, som fanger de magiske øyeblikkene så de blir lagret for evigtid.
onsdag 26. november 2008
Hong Kong
Vi bestemte oss for å ta oss en tur til den ”velkjente” øyen Macau, det vil si vi leste om den i ett flymagasin på vei til Kina. Og når vi hørte at det skulle være det nye Vegas var vi solgt! Siden Reiseleder Anders ikke informerte oss om at vi måtte ha med pass, ble vi stående igjen på kaia i Hong Kong. Så det er bare en ting å si, Go Reiseleder Huus! Men etter ett par minutter hadde vi omgjort billettene våre, så vi sprang hjem for å hente passene våre. Men i kjent ontheroad stil rakk vi heller ikke neste båt, så vi måtte gjøre om billettene en gang til. Dette medførte da at vi fikk med oss ett live show med en veldig kjent Kinesisk artist som vi dessverre ikke har mulighet til å repetere hva heter.
Vi ankommer Macau og skjeldent har vell ontheroad crewet vert mer skuffet. Vegas er dritfett, og det kan man ikke si om Macau. Det eneste Macau og Vegas har til felles er at de største hotellene som Wynn, MGM og Ceasars Palace har åpnet casino der… Sorry mac, men dette er nok ikke noe nytt Vegas.
Vi kan vel ikke skryte på oss det beste nabolaget i denne byen. Om man tar seg en tur utenfor blokken når mørket har lagt seg ser man fort hvilke naboer man har. Her snakker vi gjenger med sorte, indere og horer. Så om man ønsker å gå rundt hjørne til 7 eleven, må man fort regne med en 10 forespørsler fra diverse ymse. Noe Clausen fikk kjenne godt på kroppen etter en lite episode med en litt for påtrengende dame. Hun spurte høflig første gangen, og Clausen gjorde sitt beste med å utrykke ”nei”. Den ”unge” damen fulgte Clausen helt inn i heisen, der begynte hun å mime forskjellige tjenester hun kunne tilby. Hun gav seg ikke med det første, og senket prisen for vært nei Clausen gav. Hun prøvde å dra Clausen ut av heisen i sin etasje, men Clausen la hardt mot hardt og tok heisen videre opp til vår toppetasje, 13etg. Jepp …vi bor i et horehus. Dette hostelet er faktisk rangert som nr.1 i Hong Kong, noe som kan fortelle litt om standarden på hostelene…
Selv om mye av Hong Kong er litt sliten og har store slumområder er det en butikkjede som ikke lar seg pille på nesen, og det er faktisk 7 eleven! Her finner du nemlig i tilegg til alt det hverdagslige du trenger, også Cognac av typen XO til en drøy totusenlapp!
Litt tidligere i år ble vi kontaktet av Sunnmørsposten, som lurte på om vi hadde muligheten til å dekke den første asiatiske harpefestivalen. Noe vi selvsagt ikke kunne takke nei til. Og du kan tro jubelen var stor etter det mye omtalte, 9 timers lange harpemaratonet. Vi kan vell bare oppsummere det hele med at dette var en meget vellykket festival som kommer til å bli ett fast innslag her i Hong Kong i mange år framover. En mer utfyllende reportasje angående festivalen vi bli å finne i Sunmørsposten sin papirutgave i løpet av de nærmeste ukene.
Victoria Peak var vist ifølge vår tidligere reiseleder ”top notch”, så vi bestemte oss for å sjekke det ut. Vell, hva er det å si om Viktoria Peak… jo det er ett utkikspunkt over en by som alltid er overskyet… så, jo da… I det reiseleder Anders forlot Hong Kong forekom det en særdeles høytidlig seremoni inne på hostelet hvor vi mottok vår første guidebok. Vi må vell innrømme at vi var utrolig skeptisk til denne boken, siden vi aldri verken har brukt guidebok eller kart på reisen vår. Den ble lenge liggende på rommet vårt før Clausen tok mot til seg å åpnet den for å finne ut om de hadde skrevet noe om utesteder. Etter ti minutter uten særlig resultat valgte vi heller vår egen taktikk, bare gå litt rundt til vi finner noe. (men ingen grunn til bekymring Anders, vi har valgt å overrekke boken videre til noen som kommer til å bruke den)
Ontheroad crewet vil nå benytte muligheten til å be om unnskyldning for å ha oppført seg for masse som vanlige turister i det siste. Vi har nå bestemt oss for å gå tilbake til vår mye mer vellykkede ”ta det med ro, ingen planlegging” metoden. Og ikke høre på andre reisende.
Vi ankommer Macau og skjeldent har vell ontheroad crewet vert mer skuffet. Vegas er dritfett, og det kan man ikke si om Macau. Det eneste Macau og Vegas har til felles er at de største hotellene som Wynn, MGM og Ceasars Palace har åpnet casino der… Sorry mac, men dette er nok ikke noe nytt Vegas.
Vi kan vel ikke skryte på oss det beste nabolaget i denne byen. Om man tar seg en tur utenfor blokken når mørket har lagt seg ser man fort hvilke naboer man har. Her snakker vi gjenger med sorte, indere og horer. Så om man ønsker å gå rundt hjørne til 7 eleven, må man fort regne med en 10 forespørsler fra diverse ymse. Noe Clausen fikk kjenne godt på kroppen etter en lite episode med en litt for påtrengende dame. Hun spurte høflig første gangen, og Clausen gjorde sitt beste med å utrykke ”nei”. Den ”unge” damen fulgte Clausen helt inn i heisen, der begynte hun å mime forskjellige tjenester hun kunne tilby. Hun gav seg ikke med det første, og senket prisen for vært nei Clausen gav. Hun prøvde å dra Clausen ut av heisen i sin etasje, men Clausen la hardt mot hardt og tok heisen videre opp til vår toppetasje, 13etg. Jepp …vi bor i et horehus. Dette hostelet er faktisk rangert som nr.1 i Hong Kong, noe som kan fortelle litt om standarden på hostelene…
Selv om mye av Hong Kong er litt sliten og har store slumområder er det en butikkjede som ikke lar seg pille på nesen, og det er faktisk 7 eleven! Her finner du nemlig i tilegg til alt det hverdagslige du trenger, også Cognac av typen XO til en drøy totusenlapp!
Litt tidligere i år ble vi kontaktet av Sunnmørsposten, som lurte på om vi hadde muligheten til å dekke den første asiatiske harpefestivalen. Noe vi selvsagt ikke kunne takke nei til. Og du kan tro jubelen var stor etter det mye omtalte, 9 timers lange harpemaratonet. Vi kan vell bare oppsummere det hele med at dette var en meget vellykket festival som kommer til å bli ett fast innslag her i Hong Kong i mange år framover. En mer utfyllende reportasje angående festivalen vi bli å finne i Sunmørsposten sin papirutgave i løpet av de nærmeste ukene.
Victoria Peak var vist ifølge vår tidligere reiseleder ”top notch”, så vi bestemte oss for å sjekke det ut. Vell, hva er det å si om Viktoria Peak… jo det er ett utkikspunkt over en by som alltid er overskyet… så, jo da… I det reiseleder Anders forlot Hong Kong forekom det en særdeles høytidlig seremoni inne på hostelet hvor vi mottok vår første guidebok. Vi må vell innrømme at vi var utrolig skeptisk til denne boken, siden vi aldri verken har brukt guidebok eller kart på reisen vår. Den ble lenge liggende på rommet vårt før Clausen tok mot til seg å åpnet den for å finne ut om de hadde skrevet noe om utesteder. Etter ti minutter uten særlig resultat valgte vi heller vår egen taktikk, bare gå litt rundt til vi finner noe. (men ingen grunn til bekymring Anders, vi har valgt å overrekke boken videre til noen som kommer til å bruke den)
Ontheroad crewet vil nå benytte muligheten til å be om unnskyldning for å ha oppført seg for masse som vanlige turister i det siste. Vi har nå bestemt oss for å gå tilbake til vår mye mer vellykkede ”ta det med ro, ingen planlegging” metoden. Og ikke høre på andre reisende.
Hong Kong
Hong Kong skyline by night.
Lysshow, Hong Kong Skyline
Dreyer forhandler priser på indisk mat...
Handmade wallet from Spain.
Vi traff på denne karen i Hong Kong, som egentlig studerer i Australia. Han er fra Spania og han har en bror som studere i Tjekkia. Broren lager disse pengeholderne og de skal treffes til jul. Denne historen har gjort at vi skal få oss nye lommebøker.
Spain vs. Norway
Dreyer gjør en innstats for et renere samfunn...
Hei og hopp, nye tvillingvenner er topp!
Grand Lisbo, Macau.(Verdens største "blomst")
Wynn, Macau.
Clausen og ei lokal venninne
Hong Kong fra Victoria Peak.
Bratt bakke opp med Tram banen
Vi har faktisk tatt turistbuss ja...
Gangstha Mama...
eeehhh... ja...
Ei som er ute å lufter katten, Hong Kong Way.
Julenissen og en kjendis
Gir vekk gratis Jesusbilder, man-fre: 9:00-16:00
Special Price For You My Friend!
Asian Harp Festival 2008
Sneakpreview, les hele saken i sunnmørsposten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
