Cambodia, ja.

Billige billetter har som regel en liten hake med seg. Man må ofte opp veldig tidelig for å rekke flyet, i vårt tilfelle gikk flyet kl 7 fra Kuala Lumpur. Så i stede for å stå opp i 3 tiden og stresse oss ut på flyplassen, reiste vi ut kvelden før, dette gjorde også at vi sparte penger på hostel. Vi gikk selvfølgelig for den billige måten og tok buss ut på flyplassen. Vi sparte da 40kr i forhold til en taxi. Da vi ankom flyplassen var vi så rutinert at vi ville finne ut hvor flyet gikk fra, og Clausen fleipet om at vi sikkert var på feil flyplass. Vi har tideligere nevnt at vi har hatt mer motgang enn vi er vandt til, og han hadde jaggu rett. Vi var på feil terminal, og det var ikke bare bare å komme seg over på den andre terminalen. Eneste mulighet var å ta taxi, og siden denne turen kostet oss 80kr var vel det enda en nedtur. Vi hadde nemmelig tapt 40kr på dette bussprosjektet vårt som absolutt skulle vær så flott!?

Vi ankom den andre terminalen, og siden vi hadde de billige billettene var vi nødt til å ha under 15kg bagasje. Det ble en hard nominasjon av hva vi trengte og ikke trengte, og med altfor mye håndbagasje endte vi begge under 15kg. Dreyer endte med å gikk vekk noen kilo med ting til den ene vaskedamen på flyplassen, så nå har hun en god røverhistorie som sikkert varer i mange år.
Da vi ankom Siem Reap i Cambodia var vel ikke forventningene høye. Vi viste ingen ting, for uten om at vi kunne kjøpe oss visum på grensen, eller flyplassen i vårt tilfelle. Da vi kom inn i terminal så vi alle andre dra opp bilder og skjema. Vi fikk til slutt tak i et skjema, og der trengte man selvfølgelig bilde på, og ingen fotoautomat å se. Vi spurte en vakt om råd, og han kunne fortelle oss at vi kunne betale litt mer, så ”slapp” vi unna bildet. Så dette liker vi, et land med sans for business. Så i det vi ankommer skranken var det bare å dele ut to ekstra dollar så var alt i boks ;)

Vi får en kompis til å svinge oss bort til en billig plass å bo, men vi tror ikke helt han skjønte hva vi sa får vi endte opp på The King Hotel, som hadde rom til $25 noe som ikke er billig. Men etter en lettere diskusjon fikk vi ett ”rom” i toppetasjen til $5, noe vi var rimelig fornøyd med.

Neste dag bestemte vi oss for å se om det var mulig å finne noe billigere og vi gikk ut og før vi hadde kommet ut på veien møtte vi Ray, en utrolig hyggelig røver på rundt 45 (vi har egentlig ingen peiling). Han var egentlig fra Canada, men hadde flyttet til Statene og bodd der de siste årene. Han skulle også se om han fant noe billigere, så vi tok følge og det tok ikke lenge før vi skjønte at dette var en vell bereist kar som satt på mye info. Etter ett lite søk i området fant vi ut at det var bedre å ta oss en øl i varmen (siden det bare koster $0,5 eller 3,5kr for en halvliter) vi fant oss en ok plass å sitte og en øl ble til litt flere og veldig mange timer og enda flere røverhistorier senere var det på tide å komme seg hjem.

Noen dager senere bestemmer vi oss for å leie oss en sjåfør for en dag, siden det ikke er mulig å leie motorsykkel i denne byen, slik at vi fikk sett alle disse templene alle maser så jævlig om. Siden lokalbefolkningen har prestert å trykke dette Angkor Wat templet på flagget sitt, er det sikkert veldig flott. Ok, det var ikke derfor vi ville se templene, vi ha nemlig hørt rykter om at Tomb Raider er spilt inn i området… og det er slike ting crewet ikke kan la gå fra seg!

Etter en lang dag og altfor mange templer inkludert det med såkalte fingertrærne hvor Tomb Raider er spilt inn, var vi kommet til siste stopp på turen og vi satt oss ned for å slappe av litt. Og hvem møter vi ikke der… jepp, der er Ray med en kokosnøttdrink, og som det mest naturlige å spør om lurer han på om vi trippa på syre… han hadde nemlig ikke sett neonbrillene våre før… (nei, vi trippa ikke på syre) Så etter en liten prat med han ble vi nødt til å stikke videre. Vi kom oss hjem og endte opp med å bestille billetter til en halvøy ut i havgapet. Nå skal vi nemmelig ned å nyte strandlivet. Vi trenger en ferie fra ferien, og denne skal tilbringes på en av sørøst Asias minst utbygde strender, nemmelig strendene rundt Sihanoukville. Så nå skal vi ned å bli brun, Go tan!

Cambodia, ja.

ontheroad.no


Herverk eller kunst?


Hvorfor er Clausen så glad?


Han har nemmelig løst Five-Room House...


Fotballsupporterne på Petronas broen


Kuala Lumpur


Vi skulle til Kuala Lumpur Sentral,
men informasjonstavlen viste bare om Kuala Kumpur...?


En liten time med opprydding og veiing av sekkene endte med...


En gald dame som mottok en toalettveske full i ting (som Clausen "lånte" på sykehuset) , samt ei hengekøy, skrujern, skiftenøkler, vekkerklokke og andre nyttige ting.


The King Hotel, og vi bodde selvfølgelig på toppen


Ray og Clausen


Vi vet enda ikke hva som ikke er lov,
men vi turte ikke gå inn...

Den lille venniennen til Clausen,
som absolutt mente han trengte mer vann.
(han hadde bare 1,5l fra før)


ehhh... ja.


Angkor Wat, et tempel.


Dreyer poserer inne i Angkor Wat.


Tempelgang...


Munkelivet er ikke en gang slik det var.
Her har du en munk med Ray Ban, røyk og mobiltelefon.


Her har du noen som tar det litt mer serriøst.


Ta Prohm, også kjent fra filmen Tomb Raider


Dreyer inne i Ta Prohm


Et lite turistbilde


Steinansikt... for de som er interessert i slikt.


Lucky Luke


Rekrutering av nye crewmembers...


Man får bare en sykkel, så pass på at du kan bruke den hele livet


Lokal familie


Det er ikke fult før noen detter av.


Det er ikke fult før noe detter av.


Go Ray!

Same same, but different!

Ok, som tidligere nevnt har vi kjøpt burger på en Manchester United burger sjappe, vi vet ikke om det har en sammenheng med det som nå har skjedd men vi har da altså gått til innkjøp av fotballtrøyer. Det vil si Dreyer valgte å supporte Malaysia og Japan (ingen ser eller heier på Malaysia, selv ikke Malaysia selv) mens Clausen så er så sterk motstander av denne sporten nøyde seg med en slags springetrøye. Dette er altså ikke fordi vi liker fotball eller er så jævla sporty, men fordi det er så sykt varmt her og vi har en teori om at disse plaggene har utviklet en meget god lufteteknikk.

Etter noen dager i Penang var vi klar for nye eventyr og begynte å sjekke hva det ville koste oss å komme inn igjen i Thailand, da vi kom over en by med det artige navnet Kuala Lumpur… hva kan vi si, vi var solgt! Selv om denne byen låg litt lengre unna Thailand kunne vi ikke la muligheten til å besøke en by med et så morsomt navn gå fra oss. Så etter en liten busstur på fem timer var vi framme, og denne gangen fikk vi en buss med seter som får stresslessen til å se ut som en kjøkkenkrakk.

På denne bussen traff vi også på trubaduren Karl, som kommer fra Irland. Etter litt ”small chat” ble vi enig om å ta med oss denne tapte sjelen, og vise han hvordan ontheroad crewet ferierer. Så da ble det tremanns rom på en eller anna flott plass som vi ikke helt vet hva heter men de ligger på andre siden av Reggae baren i Chinatown (vist du lurte, og det regner vi med du gjord).
Eneste problemet er at denne trubaduren spiller gitar til alle døgnets tider. I starten var det bare hyggelig men når han prøver å konkurrere ut iHomen (stereoen til Clausen som vi kan koble til ipod) med sitt ikke fult utviklet talent, blir vi lettere irritert.

Vi bestemmer oss for å komme oss opp på den velkjente broen som knytter sammen Petronas tårnene. Så vi tar beina fatt og etter noen litt lange omveier kommer vi endelig frem til Petronas bare til å finne at broen var stengt på mandager. Så da ble vi gående på kjøpesenteret som ligger i dem fem første etasjene. Lettere skuffet.

Men i det vi finner ut at Kuala Lumpur er i besittelse av en vannpark, legger vi alt bak oss og stemningen er større enn på veldig lenge …så lenge det varte. Det viser seg nemlig at i det vi ankommer parken neste dag, at den er stengt på tirsdager… så da ble vi nok en gang gående på et kjøpesenter. Det var en liten trøst da vi fant et innendørs skøyteanlegg, hvor Clausen fikk prøve isskøyter for første gang i sitt liv. Det fantes også en park til, men siden den var stengt på onsdager passet det også meget dårlig. Det er på dette tidspunktet vi stiller oss selv spørsmålet ”Hvor har det blitt av flaksen vår?” har vi blitt jinxa eller er det noen som driver med voodoo her…? Dette er ikke ting vi er vandt til!

I et nytt forsøk på å få ett lite sug i magen, oppsøker vi Times Square som i syvende etasje har en Theme Park, Cosmo’s World. Og denne parken er åpen alle dager. Så etter et par timer med å springe rundt som små dritunger for å kjøre karuseller, hadde vi fått nok å vi var meget fornøyd med at vi endelig hadde fått til noe. I tillegg fikk vi også tid til å besøke broen mellom Pertonas tårnene denne dagen.

Siden Kuala Lumpur ikke hadde så mye mer enn noen vannparker og kjøpesentre ble vi fort lei byen. Vi begynte da å lete etter nye muligheter, og som lyn fra klar himmel fant vi flybilletter til en meget hyggelig pris. Disse billettene tok oss til et land med navn Cambodia, eller Kambodsja på norsk. Vi viste lite om dette lille og underlige landet som like godt kunne befinne seg i Afrika, men vi hadde hørt det var veldig populært blant andre backpackere. Så da hadde vi billetter til Cambodia dagen etter og var klare for nye utfordringer.

Same same, but different!

Endelig fant vi Megamix på kassett

Luksusbussen fra Penang, syndt det bare varte 5 timer...

Clausen på gitaren til trubaduren Karl
(legg merke til Norgeklistremerket)

Innendørs skøytebane med ekte is

Den stolt hanens første forsøk på skøyter

Her er noen av de 11 etasjene i kjøpesenteret Times Square, KL.


Fornøyelsesparken i Times Square


Dette møtte oss i Petronas tårnene på en mandag


Clausen fant seg en slags ridemaskin...?


Mens Dreyer fant seg en 103 tommer plasma TV


En pianoTV?


Sjakk matt!


Halal-McDonald's... for de som er interessert i slikt.


Petronas Twin Towers by night


Gutta boys pluss trubaduren forran et hus


Kuala Lumpur Tower


En eller annen bank


Vi fikk oss en liten overraskelse, da han presterte å feste naan-brødet på innsiden av krukken med bål i?!


Reggae Bar og vannpipe pluss Karl
(Vegar Karl)

Penang, med hjelmtvang

Etter noen altfor få dager på Koh Phangan måtte vi dessverre reise videre, vi har nemlig bare låv å være i Thailand i 30 dager og vi hadde allerede vert her i 32… Så da var det ikke annet å gjør enn å finne noen som var villig til å selge oss noen billetter til nærmeste utgang av Thailand. Valget falt på Malaysia som på kartet så ut som om det bare var ett lite steinkast unna. En liten ulempe var at båten gikk kl. 07.00 og dette er tidlig for ontheroad crewet! Vi er vant med å stå opp når vi våkner, å bruker gjerne noen timer før vi har funnet en plass hvor vi kan innta frokosten. Så kl. 06.00 startet iHomen til Clausen å lage lyder og det var ikke annet å gjør enn å tvinge seg opp og vekke kompisen med pick-up trucken så han fikk svinge oss ned på havna.

Dette skulle være en smal sak, vi skulle bare ta en båt og så hoppe på en buss og vips så var vi i Malaysia. Vell vi hadde kanskje ikke sjekket helt ut hvor lang tid de forskjellige tingene tok. Så etter en fire timers lang båttur mente vi at det ikke kunne være langt igjen, det var det. Det skulle vise seg at det måtte hele fire busser og tolv og en halv time på veien til før vi var fremme i Penang. I det vi hadde kjørt en utrolig trang buss og da mener vi trang, ble vi sluppet av på en rasteplass hvor vi måtte vente på neste ”buss”. Vi så busser komme og gå og noen små varebiler, og vi fleipet med at vi sikkert kom til å få en slik varebil. Vi burde nok ha banket i bordet eller noe, for vi endte opp med den aller minste og trangeste bilen og det var faktisk ikke plass til bagasjen. Så den måtte trykkes imellom oss under setene og alle plasser det var litt plass. Dette medførte at det var umulig å bevege seg og i en bil med ødelagt aircondition var ikke dette særlig behagelig.
Men etter noen veldig ubehagelige timer kom vi endelig til grense overgangen, så da var det bare å håpe på det beste. Det tok ikke lang tid før vi ble geleidet inn på ett eget kontor, hvor vi ble nødt til å betale en bot for at vi hadde oppholdt oss ulovelig i Thailand…

Etter å ha kommet fram til Penang i Malaysia måtte vi finne en plass å bo, så vi ruslet inn på nærmeste guest house og fikk oss et rom. Da var neste problem valuta, og siden ingen av oss viste hvor mye pengene var verdt eller hvilke penger du brukte her, ble det litt av noen kalkulasjoner innom dollar og baht for å finne den norske verdien. Da vi hadde funnet ca verdi på pengene og funnet ut at vi bodde på et temmelig billig guest house, var det bare å finne en minibank. Vi hadde nå kommet til en del av Penang som tydeligvis er kjent for sine gamle små bygninger og trange gater (George Town). Så etter en spasertur på godt over to timer var vi tilbake med penger i lommebøkene. Så å prøve å finne en god restaurant på denne plassen midt på natten la vi fort på hylle og kjøpte oss en lokal burger fra en ivrig fotballsupporter. Han hadde nemmelig laget en hamburgerbod til ære for Manchester United, men dog meget gode burgere. (Dette kan ha betydning for noe som kommer til å skje på en senere blogg)

Vi fant fort ut at det ikke hadde vært så dumt å leie oss scootere her også, siden det var en gammel liten by. Så vi passerte en liten bokbutikk med scooterutleie, og han kunne fikse absolutt alt man trengte, og da mener vi absolutt alt samt selge bøker. Siden han ikke hadde lov til å leie vekk scootere fikk vi beskjed om at om politiet spurte oss, hadde vi fått låne dem av en kompis. Så her fikk vi ”låne” scootere som vi kjørte rundt og utforsket øyen.

Den 13 februar når vi for å kjørte rundt uten særlig mål å mening, fant vi en litt morsom plass som het ”The Ship” dette var en av det litt finere restaurantene og vi fant ut at det hadde vært ok med et litt bedre måltid. Vi parkerte å tuslet inn. For å si det mildt, så føltes dette en smule korny. Her var det nemlig allerede pyntet til morgendagens begivenhet… jepp, Valentines Day. Så her snakker vi dempet belysning, flere hundre om ikke tusen ballonger formet som hjerter, blomstrer på bordet og i drinkene, det var også trykket opp egne Valentines Day menyer i den macho fargen rosa. Som om det ikke kunne blitt mer gay, så sprang der rundt en gjeng med små thaigutter i seileruniform…? Og det blir ikke bedre av at en av småguttene kommer å knyter en smikke rundt hode på Clausen, til Dreyers store begeistring, mens han selv prøver å bli kvitt blomstrene han har fått i drikken sin. Men romantisk var det…?

Vi planla å komme oss opp på det fjellet midt på øyen, og der kunne man ta et gammel kabel tog opp. Så vi satt oss på scooterne for å kjøre bort til inngangen, noe som var vanskeligere en først antatt. Når vi tenkte vi skulle svinge til høyre var det en enveiskjørt gate og gaten vår tok en krapp venstresving og slik gikk det gang på gang. Så etter en liten omvei kom vi meget nært fjellet og måtte spør lokalbefolkningen. Da var det en hyggelig skrue som ville vise oss, og satt seg på scooteren og ledet vei. Da bar det rett gjennom en gammel gravplass i ei heidunndranes fart og opp noen gamle skogsstier før vi kom fram. Så da var det bare å vente en time på neste avgang før vi hoppet om bord på toget. Dette var vel en av de bratteste togturene vi har tatt hittil, og her snakker vi bratt type 45%. Etter en liten tur kom vi opp på toppen og fant overraskende nok en fuglepark…? Etter en liten tur der vi fikk sett papegøyer fra Amerika og andre artige fugler bar turen videre, og jammen hadde de ikke fått plass til et tempel her oppe også. Om ikke alt dette var for mye å be om, passerte vi også en moské der oppe. Vi følte vi hadde fått nok for den dagen og satte kursen hjemover. Da vi kom oss hjem fant vi billige billetter til Kuala Lumpur, og siden byen har et så fengende navn var det ikke annet å gjør. Det vi viste om byen var at den er kjent for Petronas Towers, som var verdens høyeste bygning og har en gangbro mellom husene. Utenom det var det vel ikke mye kunnskap ute å gikk hos crewet. Vi ser positivt på det, for om vi får sett tårnene er alt annet en bonus…

Penang, med hjelmtvang

Og dette var bussen med god plass...


Og i denne skuta var det merkelig nok plass til 12 stk. med bagasje!


Og slik tilbragte Dreyer ti timer...


Men vi er bare glad vi slapp å ta skolebussen...


Ingen sete sa du... vel på butikken selger man alltid ris...?


Tittei.


Utenfor vårt eksklusive guest house finner du denne karen.

Dreyer fikk endelig fyring på hengekøyen!


Baderomsvakt (tror vi)

The Ship


Og ja, de hadde pyntet til Valentines Day...
(vi var der den 13, vi lover)


Sa du Asterix...?


The Graveyard


Clausen var mindre fornøyd med hjelmtvang,
og det hjelper ikke at han er tjukk i hode heller...


Mens Dreyer drar hjelmen med stil!


The way to Penang Hill


Joda, det var litt bratt...


Vi måtte helt til Malaysia for å finne en pappegøye fra Amerika


Edderkopp... for de som er interessert i slikt.


Sånn går det når ålesunds duene drar til syden og får smaken på morsom tobakk...


Nei guuud så flott!


Ape på rømmen...


Kremen butikk!


Turisten


Out with the new in with the old


Og her er karen som ordner opp


The Mansion