Turistene i Bangkok

Etter at vi traff Mark i Hong Kong og han viste oss tigerbildene sine, har det bare vært en attraksjon som har stått i hode vårt. Ja i tillegg til ping pong show da ☺ nemlig å få muligheten til å klappe en tiger! Sporty som vi er, ventet vi på at Louise og Leanne skulle komme seg til Thailand så de også kunne bli med oss. Da vi skulle booke turen fant vi ut at bussen vi måtte ta, gikk litt vell tidlig… nemlig kl. 07.00! Så det ble en tidlig kveld for ontheroad crewet, vi kastet inn håndkledet i to – tre tiden etter noen drinker, ping pong show (igjen) og et lite besøk på noe som skulle være en bar, men som viste seg å være et slags horehus.

Dagen kom (kanskje litt fortidlig) og Dreyer syns Clausen hadde fått så mye oppmerksomhet med denne syken sin, så han bestemte seg for selv å bli syk. I tillegg til feber og svimmelhet som Clausen hadde hatt, toppet han det hele av med bevisstløshet i deler av kroppen, muskelsvikt og oppkast. Dette resulterte også i at vi måtte ta en bråstopp på motorveien etter at Dreyer hadde spydd og svelget sitt eget spy tre ganger. Da han hadde fått bussen til å ta noen halsbrekkende stunts som nesten tok livet av hele gjengen, måtte han selvfølgelig ikke spy lengre. Men det er som Clausen sa; Det gjør seg på bloggen Dreyer!

Vi ankom Floating Market som første stopp, og vi ble plassert i små båter og fikk en liten runde rundt i det lille lokale flytende miljøet før vi kom fra til ”hovedattraksjonen”, som var selve markedet, eller turistmagneten om du vil. Det er vel slike ting vi har holdt oss unna hele turen, men vi måtte ofre litt for å møte tigere. Vi hadde også tatt på oss spanderbuksene i dag, så vi spanderte egen liten båttur på oss selv. Det var da en eldre lokal dame som rodde oss rundt i markedet, og der kunne man selvfølgelig kjøpe alt man ikke trenger av suvenirer og pynteting til meget høye priser. Da vi kom tilbake til det landfaste markedet ble Dreyer den ”heldige” og ble stoppet av en lokal dame. Hun begynte og massere han og smøre han inn med tigerbalsam. Dreyer gikk selvfølgelig for den skuddsikre planen om å gjøre henne sur, og sa han bare hadde 10kr. Damen forlangte nemmelig 100kr for denne krukken, og vips så hadde Dreyer fått seg tigerbalsam til 10kr. Det er enda ikke sikkert om den blir lagt ut til salgs i lag med hengekøyen, siden Dreyer fikk en oppfatning av at dette var en mirakelkur mot alt?!

Som alle andre gode ting, tok også dette markedet slutt for oss. Vi var på vei til stopp nr to, og noe så flott som ”The Bridge Over River Kwai” og et krigsmuseum. Dreyer hadde lagt inn årene for lengst, så han lå langflat på en benk og kvilte. Så han sendte Clausen, Louise og Leanne bort for å finne ut hva det hele dreide seg om. Etter en liten time kommer de litt slukørede tilbake men den litt dystre beskjeden, ”det var bare ei gammel bro?!”. Vi vet den har noe med andre verdenskrig å gjøre , men vet enda ikke hva som er så spesielt med denne broen og hvorfor vi måtte stoppe der og se den. Men det er sikkert noe veldig flott for de som er interessert i slikt…

Vi var endelig på vei mot det vi hadde sett fram til hele dagen, nemmelig et tempel fullt med tigere. Vi ankom tempelet og måtte da selvfølgelig signere under en kontrakt, vi leste ikke gjennom arket men vi regner med at vi fraskreiv oss alt av forsikring og mulighet til hjelp om tigerne skulle bli sultne. På vei opp for å møte de berømte tigrene må vi gå gjennom en gård, noe som var nesten like spennende. Her fikk vi sett dyr vi kun har sett på tv, og da snakker vi villsvin, dromedarer (også kalt ”trygdekamel”) kuer med ”pukkel” og andre dyr vi ikke vet navnet på. Vi nærmet oss med stormskritt og blir vel litt skuffet når tempelet vi har hørt rykter om siden Hong Kong er et stor hull i bakken og ikke noe tempel?! Vi lot selvfølgelig ikke dette sette noe stopper på feiringen, og stilte oss i kø for å få klappe tigerne. Etter en liten halvtime og advarsler om alt mulig var det endelig vår tur. Clausen tok en for teamet og gikk først. Det hele var over på 2 min og så var det Dreyer som måtte i ilden. To minutter senere hadde også Dreyer fått en tur rundt med tigerne og alle var fornøyde. Vi fikk også muligheten til å gå i lag med en munk og en tiger opp igjen, noe vi takket gledelig ja til. Så var det bare å ta beina fatt og finne bilen igjen. Dette var vel en av de lengste bilturene Dreyer noen gang her tatt. Selve turen varte ikke ”mer” enn to og en halv time. Men når man er kvalm, svimmel, sliten og utkjørt, og veien er særdeles dårlig, blir dette en utfordring.

Dreyer & Clausen spør publikum:
Setter munker en halvfull vannflaske på pannen når de legger seg om kveldene? Vi tror nemlig ikke man blir ekte munk før du mestrer en natt med dette, og flasken står der dag

Turistene i Bangkok

Floating Market, en menneskeskapt turistmagnet?


Kanalbåtene som frakter turister


De hadde også fått plass til en ape for å imponere oss turister...


Den lokale vannmannen


Vi vet ikke om hun bodde der,
eller om hun bare jobbet der med å vaske føttene sine.



Selve Floating Market


Damen som ville selge (solgte) Dreyer tigerbalsam


Floating market


Clausen imponere et stadig yngre publikum med røverhistorier


Broen over elven Kwai...


Geit... for de som er interessert i slikt.


Tiger


Clausen gikk for den lille pusekatten


...mens Dreyer satset liv og helse blandt tre store


Dreyer legger inn aksjer med pusen


Enda en tiger...


å jaggu var der ikke en til ...


Vi traff også en lokal helt i oransj kåpe


Å så sint!
Eple faller ikke langt fra stammen


Så måtte selvfølgelig Clausen ordne opp og følge tigeren hjem


Dromedar... eller trygdekamel




Her kan du se en levende tiger!
Ikke akkurat National Geographics kvalitet,
men den er i alle fall levende...

Mulig man kan få nok, av Bangkok.

De siste dagen kan vel ikke beskrives som veldig sprudlende. Det eneste som er sprudlende er vel brusen som Clausen har lagt sin tillit til. Han har nemmelig sovet, spist og drukket brus i nesten en uke. Han skylder på en slags ”sykdom”, men Dreyer tror fortsatt det er fyllesyken fra forrige fyll.

Siden han ikke orker å gjør noe, blir det mye tid til film og chilling. Vi tuslet bort i Khao San Road for å sjekke trykket, og da vi passerte en tatoveringbutikk begynte Clausen å snakk om hull i ørene. Av ren nysgjerrighet gikk vi inn for å høre hva herligheten ville koste. En av de ansatte begynte å fomle lit rundt i lokalet, og før vi viste ordet av det satt plutselig Clausen i stolen med bedøvelse sprøyte i ørene. Clausen skulle nemmelig ikke ha noe pysegreier og ville ha litt større hullene, slik man ser i filmer fra Afrika mener Dreyer. Ikke helt likedan, men i alle fall en god begynnelse på den stilen. Så 10 min etter Clausen lurte på hvor mye det ville koste hadde han nå to hull i ørene, og to poser med noe kremmer som skulle føres på i en viss rekkefølge. Dette hadde han selvsagt ikke fått med seg da han var så opptatt med det nye jåleriene sine.

Vi har lenge jobbet med å få den rette backpacker stilen, noe vi nå gjør steg for steg slik dere hjemme også kan bli med i gjengen. Siden Dreyer hadde presentert steg 1(Hatt) og steg 2 (skinnskjegg, koteletter). Følte også Clausen at han måtte ta steg 2. Han hadde jo tatt steg 1 (hull i ørene) og da vet det en selvfølge at en hårforvandling var steg 2. Her kan man faktisk kjøpe seg ”dredds”, noe som har fått oss til å se på de som har det md et litt annet syn. Her i Thailand har nesten 90% kjøpt sine. Clausen stod da med merkelig nok to valg, mer hår eller mindre hår. Siden Clausen han er klippemaskin for hånd, ble valget enkelt. Den har flere stiller på lengden om man sette på en slags spacer. Clausen synes at 3 millimeter hørtes fornuftig ut, mens Dreyer tror det ville bli braksuksess uten spacer. Så etter en liten diskusjon, det vil si Dreyer sier; ”kom igjen nå, ta en for teamet”. Endte Clausen opp uten hår.

Det som er det travleste her nede er at absolutt alle skal selge oss noe vi ikke trenger, og de tar ikke ett nei for ett nei. Så det vi har funnet ut meget effektivt er å bare nevne en hinsides lav pris, så de blir sur og stikker av. Vi satt på en fortauskant og inntok et måltid fra ei lokal dame med en grill på handlevogn, da en eldre herremann kommer bort og skal selge oss ei hengekøye. Vi sir nei, nei, nei, nei og atter nei. Det ser ut som han absolutt mener vi trenger ei, og han forlanger kun 80kr for den hjemmelagde hengekøyen. Dreyer tenker seg om å sier 20kr til den gamle mannen for å bli kvitt han, og da har Dreyer plutselig fått seg ny hengekøy. Så nå er Dreyer heldig innehaver av stor hengekøy i nylon laget av en lokal helt her i Thailand. (selges til høystbydende, og kan sendes Worldwide, bare å ta kontakt for info)

Siden vi er fra Sunnmøre og vi har en del fritid om dagen driver vi stadig å pønsker ut nye ideer. Og akkurat i det Dreyer hadde blitt usedvanlig flink til å balansere en halvtom vannflaske på magen. Kommer vi på at om vi lager en duppedings som varmer opp alkoholen til dampform så ville det muligens være mulig å røyke seg full… og om mulig, ville en bruke mindre alkohol på dette? Vi sprang ned i den lokale gaten som selger det meste du trenger for å røyke ting å gikk til innkjøp av noe greier vi mente vi trengte. Det første forsøket gikk vell heller dårlig da vi fant ut at flaska vi hadde sprit i ikke tålte ild. Men vi ga ikke opp så lett, Clausen som tidligere URK medlem mente han kunne lage en brukendes sak av noen tomme blikkbokser og en papirsaks. Så etter en ny runde med innkjøp av remedier var vi nok en gang klar. Og denne gangen med brakende suksess! Siden vi bare ”røyket/inhalerte” noen topper med sprit var det ikke rare effekten men det var nok til å kjenne at du hadde tatt deg en dramm. Spørsmålet er nå om en blir mer full av å inhalere det enn å drikke det? Siden vi ikke har en alkotester for hånd, får dette bli ett ubesvart spørsmål inntil videre…

Mulig man kan få nok, av Bangkok.

Først og fremst, Clausen har annlagt ny stil...


Clausen tar hull i ørene (Store)


Clausen prøver å værer like kul som han som tok hullene...


Siste medlemet i Gitarkammeratene


Clausen og han som lurte Dreyer til å kjøpe seg hengekøy


Clausen i kjent stil, slik gikk dagene


...helt til han la inn årene og besøkte et sykehus.


Hei og hopp, sykehusmat er topp!


Alt kan repareres. Stol, kr 15. Repersjonskostnader, kr 3,50.
Og vips, to nye år i tjeneste


Dreyer fant en likesinnet!


Tilbud på Denji lyskastere...


Leanne med sin nye hatt...?


Back to Kim's Cocktails...


Hei og hopp, gamle venner er topp!


Denne kompisen her har faktisk på seg 10 lag med t-skjorter,
og han viste oss alle! og 2 jakker...


Clausen går fortsatt for det han tror er "japantegnet",
men som i virkeligheten betyr "piss off!"


ja, hva skal man si...


Hei og hopp, nye venner er også topp!


Dreyer getting cozy


NO, Louise!


Knekt kjærlighet, Clausen blir aldri den samme...
(Ei rose kan gå i to, mens et hjerte kan gå i tusen biter)


f.v. Våre to nye svenske venner... , Dreyer... , vår gamle venn Louise.


Tango for to


Dreyer tester ut alkoholrøyking, modell 1.


Clausen lager modell 2


Stolt far av Alkoinhale 3000x


Så var vi klar for jomfruturen...

Du får aldri nok, av Bangkok!

Ok, når sant skal sies så har vi funnet ut en positiv ting med dette hostelet. Bortsett fra noen familier, så virker det som vi er de eneste guttene her… ☺ Første dagen vi satt nede i resepsjonen og ante fred og ingen fare. Kom det en ung dame bort å stilte oss et spørsmål, vi så på hverandre og ingen av oss skjønte noe av hva hun sa. Hun stilte det samme spørsmålet igjen, og vi satt der fremdeles som to spørsmålstegn. Hun stilte da det samme spørsmålet på engelsk og hun lurte på om vi ville værer med på bowling. Vi nølte litt siden det er fult av barnefamilier, men svarte nølende ja. Selv Clausen som påstår han har dansk blod, hadde store problemer med denne dialekten. Vær gang vi hører noen som prater dansk tenker vi på ”team antonsen” sketsjen med 1000 liter milk, og vi lurer på om de klarer å skjønne hverandre?

Har du ikke sett sketsjen? Vell da er det på tide…

Se filmen her

Etter at vi hadde rotet sammen ett lite ”team” bestående av fire dansker og oss selv. Var det bare å tusle ned på veien å finne en taxi. Og i dette landet er det bare å fylle opp med så mange det er plass til, så 6 stk er ikke noe problem! Har du plass har du lov… ☺

Etter noen runder med bowling og pils fant vi ut at vi skulle opp i partystrøket for å drikke mer. Men bare for å illustrere hvor billig Thailand er, så kan vi fortelle at et tårn med pils (3l) ett fat med finger mat og to runder bowling på et meget eksklusivt sted kom på ca. 100 norske kr.

Vi skilte lag og reiste med to av de danske jentene, Anna og Line. Vi gikk ei runde i gatene for å svelge førsteinntrykket, og vi kan vel bekrefte mange av ryktene som går om Thailand. Vi ble til slutt kastet inn på en ”bar” ved navn ”Kim’s Cocktail’s”. Med slagord som ”veldig sterke drinker” og ”vi sjekker ikke ID” Han hadde ei trillevogn full i sprit og blandevann, og en hel del krakker som han hadde satt utover fortauet. Det at han hadde sterke drinker er vell noe Clausen kan skrive under på. Spesielt siden de ble veldig gode kompiser og kameraten drev å fylte etter drinkene med mer sprit, selvfølgelig gratis. Der ble vi sittende å drikke drinker, eller det vil si bøtter på rundt en til to liter. Noe som er helt normalt her nede.

Problemet oppstår i det ”baren” skal stenge og vi skal sta å finne oss en club. Vi får med oss bøttene og kompisen etterfyller en siste gang, og vi starter å rusle litt rundt. Etter en liten stund er Clausen på egne eventyr og ingen vet hvor han er, ikke Clausen heller. Dreyer er den eneste med adressen og vi er 20-30min med taxi unna hvor vi bor. Etter en stund er det bare for Dreyer å gi opp, han reiser hjem med damene og skriver inn adressen på hostelet på facebook til Clausen. Så han kan finne frem en eller anna gang. Men hva skjer en liten halvtime etter at Dreyer har kommet hjem, jo da, da kommer Clausen kjørende halvveis hengende ut av en tuktuk. Og hvordan han har forklart veien, er en gåte ingen av oss noen gang kommer til å få en forklaring på. Clausen viste nemlig verken veien eller navnet på hostelt, og var såpass brisen at han knapt hadde husket sitt eget navn.

Etter ett par dager med ”influensa” som Clausen har valgt å kalle det, tenkte vi at det var på tide å sjekke ut det velkjente pingpong showet. Ok, ikke hørt om pingpong show?

Les hva Wikipedia skriver om "ping pong show"

Stemmer, ikke akkurat hva som foregår i kjelleren på Mølla. Så vi tusler rundt i ”The Night Market” hvor du faktisk kan kjøpe omtrent hva som helst, alt fra falske klær til viagra. Etter en liten stund finner vi en passende plass å tusler inn. Og for å si det sånn, det er ikke bare pingpongballer som blir brukt i disse showene. Her er alt fra bananer, barberblad, metervis med tau, trompeter og piler det skyter ballonger med. Etter litt overtaling måtte Dreyer ta en for laget, og ble stående å spille pingpong med en dame som skyter ut baller.

Etter at Clausen ble merkelig trøtt og sliten etter en og en halv pils (noe som nå er alkoholgrensen hans) fant han ut at det var best å komme seg ut av denne ”koselige” plassen hvor det også var en jente ved navnet nikko som ville gifte seg eller bare ha det litt moro for 60kr. Og komme seg til 7-eleven og fylle kroppen med noe han viste var vann.

Vi har selvsagt vært rundt å sett på noen store templer, med det er ikke moro å lese om, men derimot så var det på tide å få denne massasjen vi har maset om hele turen. Vi kan vell si at grunnen til at vi ikke har tatt den enda er pga. at vi føler det er ett par plasser som tilbyr litt mer enn bare vanlig massasje. Men vi krommet nakken og satte kursen mot et sted som så noenlunde ut. Vi ble vell lettere skeptisk i det vi ble ført lengre og lengre opp i huset, og de måtte skru på lysene etter hvert vi kom lengre opp. Da vi kom på toppen lå det en dame og sov der, men hun skulle vi ikke bry oss om. Clausen var så heldig å få en mann mens Dreyer kjørte safe med ei dame. Da vi var ferdig spurte Clausen litt forsiktig, dreiv ho dame mye med ræva di? Det viste seg nemlig at han karen var veldig glad i å smøre olje på Clausens edlere deler. Men Dreyer beroligede han med at han hadde fått samme behandling. Så da var det vel greit..?!

Du får aldri nok, av Bangkok!

Først og fremst, Dreyer har annlagt ny stil...


Her kan du kjøpe tidløse bilder som sklir rett inn i de fleste hjem!


Khao San Road

Her finner kjekke folk som Mr. Pirat

Og den velkjente Mr. Thailand


Elefanter i gaten er heller ikke serlig uvanlig...


Bestill nok øl og du får eget tappetårn på bordet!


Purken er jo også tørst...


Gode gamle Kim's Cocktail!


Våre nye danske venner for kvelden (så lenge det varte)


Annanas mannen...


Sykkel av ølbokser... for de som er interessert i slikt.


Blyfir 98 med dobbel oljeblanding... sikker vinner!


Dreyer skulle kjøpe seg adidas bag


Her har norske pensjonister noe å lære!


Her traff vi endelig på en gjeng likesinnede!


Clausen sitt bidrag til det nye tempeltaket.
(ontheroad crewer stod i spissen for utsmykkingen av det nye taket på Bangkoks største tempel)


Når det står at en ikke skal røre den kjempestore buddhaen så må en selvsagt gjøre det.


Jajaja, sånn ser vertfall deler av Bankoks største tempel ut...


City life...