fredag 25. juli 2008

Ekstramaterielle

Nå har vi fått samlet oss, fått alkoholen ut av blodet og spist litt mat her i Orlando. Her har vi kommet på en del ting som vi tideligere ikke har nevnt. For dere som har lest litt her før, husker dere sikkert påstanden vår om at det ikke er noen feite folk her bort i USA som media skal ha oss til å tro. Nå har vi vært litt rundt på forskjellige lokale plasser, og resultatet er skremmende. Vi har observert personer som har så stor ”sprettrumpe” og hmmm … ”sprettmage” at de kan sette ett helt McDonalds brett på de i stående positur. Så vi kan vel si det slik, at den feite amerikaneren finnes.

En liten gladnyhet er at Clausen har gått ned nesten 3kg i vekt. Dette har seg ikke av den sporty backpacker livsstilen som vi har valgt å kjøre, men derimot stort tap av hud pga soling. Vi har enda ikke funnet ut hvor mange lag han kan flasse av på skuldrene før det begynner å se rart ut, men vi nærmer oss.

En person vi føler er verdt og nevne, er vår nye inspirasjonskilde. Vi er ikke helt sikker på hva navnet han heter er, men han kom som gjest på Ohana Hostel dagen før vi reiste. Han går under navnene, Piano-Man og Sock-Shave. Om du er en av de som sitter å lurer på hva Sock-Shave er, skal vi forklare enkelt. Om man har veldig kraftig hårvekst på leggene, og man barberer bort håret fra midten på leggen og ned. Da har man oppnådd en Sock-Shave. Dette kommer ikke lett til synet når man har lange sokker på, men når man går i sandaler uten sokker vil det være en litt underlig (deilig) stil. Dette røde og  solbrente området lyser også godt opp på vorspiel. Piano-Man trenger vel ikke noe forklaring.

Vi har enda ikke kommet opp med noe forklaring på den litt underlige barberingen, men teoriene var mange. Så nå har Clausen meldt seg på piano timer, og Dreyer skal investere i barberhøvel…

 

 

torsdag 24. juli 2008

Miami - The End

Da vi våknet etter den såkalte VIP kvelden stod der en ukjent hvit pose midt på gulvet. Dreyer har tydeligvis ”fått” med seg ei flaske fra en eller annen plass. Det var nemlig en halvfull tequila flaske til $100 !? Og vi har enda ikke funnet ut hvor den kom fra, selv om vi sjekket hele ”flight recorderen” eller foto kamera som det også kalles.

Vi fant ut at vi skulle se om shopping potensialet her ned i Florida var som i NY. Slo på stortrommen og bestilte oss en busstur til ett kjøpesenter like utenfor Miami. Vi hadde hørt rykter om av det skulle vær stort, og etter en liten time i den trangeste bussen vi noen gang har sittet på med, var vi framme. Vi så et stort skilt og en parkeringsplass som vi brukte 5 min på å kjøre forbi, så vi senteret. Vi hadde selvfølgelig godt skotøy og var klar til dyst. Vi fikk hvert vårt kart og ett klapp på skuldra. Timene gikk og vi ble lengre og lengre i hendene. Da vi sjekket kartet hadde vi sett under halve senteret og brukt over 3 timer. Senteret var delt opp i gater og hadde 4 gater. Vi hadde shoppet i 5 timer og sett 3 av 4 deler før vi la inn årene og tok bussen hjem. Dreyer har ikke sjekket kontoen sin enda, men lever fortsatt i god tro om at vi har nok penger. Vi har tatt en lett hoderegning og har kommet fram til at vi kommer til å gå tom for penger om under 2 måneder. Så nå skal vi bare kjøpe de tingene vi MÅ ha, som pysjbukser med dollar tegn og andre helt ubruklige ting :P Så nå har vi kjøpt oss vaskemiddel til skoene våres slik at vi alltid har box-fresh sneakers. Siden nok en gang har handlet for mye, måtte vi se oss nødt til å sende hjem 2 store esker til. Dreyer har også funnet ut at de t-skjortene som vi kun har brukt en gang passer utmerket til å pusse sko med. Siden vi ikke har plass til alt, måtte vi gi slipp på en del

Etter er liten 3 dagers hadde ”plutselig” Dreyer bursdag, så vi tok på oss spanderbuksene og tok oss en dag til ut. Det ble en lang kveld og vi fikk med oss hele hostelet på en veldig artig kveld. Clausen klarte nesten å filme bursdagssangen som alle sang til Dreyer, og vi husker ”nesten” hele kvelden.

Etter en god uke ned på Miami Beach har det blitt en del drikking, siden vi hadde blitt kjent med en super gjeng var det ikke rom for kjedelige kvelder.  Siste kvelden vår var også siste kvelden for Dorsa og Sarah. Det er vel de vi har blitt mest kjent med, og vi tok en rolig kveld med litt alkohol og ”chilling” ned på stranden, med medbrakt alkohol.

Dreyer har også ordnet med hostel og leiebil til Orlando. Så om alt går etter planen kommer vi oss til Orlando i løpet av torsdagen.

Vi måtte selvfølgelig ha oss en leiebil, og siden vi kjører med stil valgte vi derfor denne gangen en Chevrolet HHR pga av veldig mye bagasje. Da vi kom til Orlando og hadde fått i oss litt mat på Planet Hollywood, var det på tide å finne en plass å sove. Og siden vi ikke hadde bukket rom før dagen etter bestemte vi oss for å sove i bilen. Vi hadde jo faktisk planlagt å sove i bilen store deler av ”roadtripen” vår over til LA, så dette ble en generalprøve. Da Dreyer deler nyheten om at han aldri får sove i biler… Så i fare for å bli ranet tenkte vi at vi skulle parkere litt sentralt, så etter en liten time fant Dreyer den perfekte plassen. Så vi låg å sov under ett stort neonskilt som stod å blinket hele natten. Og det hjalp ikke mye at temperaturen aldri gikk under 25 grader… så vi måtte drive å starte bilen med jevne mellomrom for å skru på aircondition. Så noen små endringer må til før vi kommer til å gjenta denne ”suksessen”.

Og så sender vi en stor takk til de vi var mest i lag med på Ohana Hostel, Dorsa, Sarah, Adam, Alex, ”The Danish boys” & roommate Scott!

Scott - The Story

Vell denne historien må bare med, sorry Scott…

Scott var litt uheldig og mistet kreditkortet sitt, og har vært litt mer forsiktig med penger sine i det siste. Da vi var ut og drakk på hans siste dag i Miami, bled et ikke helt som forventet. Etter en liten krangel med vaktene på Mango, ”valgte” Scott og takke for seg og prøve lykken på egenhånd i Miami.  Absolutt ingen hørte noe mer fra Scott den kvelden og vi begynte å undre hva han hadde funnet på. I 6 tiden om morningen blir Dreyer & Clausen vekket av en bedugget Scott som har en meget artig historie på lur.

Han hadde nemlig klart i bli kjent med ei dame, og skulle ta henne med hjem på hostelet. Da han kom opp på hostelet fant han ut at han ville spare Dreyer & Clausen for den opplevelsen, så han snudde å tok henne med seg ned på stranden…

Etter at han hadde fått seg en blowjob, oppdaget han at pengene han hadde var borte. Han begynte å skjelle ut den unge damen og mante hun hadde stjålet alle pengene. Så kalte han henne noen gloser som ikke egner seg på internett uten en ”I’m over 21” knapp, (og det har vi ikke på bloggen vår, med det hadde noe med hvilket yrke hun var i…)

Scott som nå var virkelig irritert, orket ikke mer av utelivet og vendte nesen hjem mot hostelet. Hvor han ble møtt av den hyggelige resepsjonisten som sier: ”Scott, here is your wallet you wanted me too watch, while you were out”. Scott hadde nemlig vert så lur å lagt den igjen så han ikke skulle bli rana, noe han tydeligvis hadde glemt… Scott we love you!

Det hører også med til historien at når Scott hadde vekket oss og fortalt denne historien, forsvant han ut å laget mat. Da han kom tilbake 5 min senere fikk vi hører enda en artig historie fra den samme kvelden. Om dere vil hører den er det bare å lese dette fra toppen igjen.

 

 

Miami - The End

Welcome!


Ohana Hostel


Ami hvem? Miami Ink hva?


One word, box-fresh!


I Have Never Ever...


Litt av gjengen fra Ohana


Nach...


Scott da!


Siste flatfylla på Mango.


Scott og Clausen posserer


Det er en Dreyer på taket, dreyeling, dreyelang.


Har man plass, har man lov...


Dreyer: "Kan man bremse med cruisekontroll?"
Clausen: "Håper det"


The way we roll.



Bursdagssangen som Clausen nesten fikk filmet

fredag 18. juli 2008

Welcome to Miami

Vi ankom Miami med stil, siden vi hadde slått på stortrommen og leid oss en Dodge Charger med bakhjulsdrift og den artige knappen ”ESP off”. Etter en liten runde rundt i Miami måtte vi krype til korset og kjøpe ett kart. Siden det eneste vi viste var at vi skulle til South Beach, 750 Collins. Miami var litt større enn vi først antok, dette er da noe alle som har spilt GTA med alle levels unloockt vet. Vi kom oss på veien igjen med kart og hadde satt kursen mot South Beach. Etter noen broer og temmelig fete hus ved strandkanten kom vi tilslutt fram. Vi bor faktisk i andreetasjen til en Quicksilver surfebutikk.

Det ble ikke helt uproblematisk når vi skulle levere tilbake leiebilen heller. Når vi ligger i gode 100kmt, røler, ser på fete biler og er litt uoppservant kan det by på problemer. Dreyer: ”Tror det er til høyre her” Clausen legger seg i høre felt, Dreyer ”Nei, venstre!!!” Og Clausen krysser 6 kjøre felt i god fart og rekker akkurat avkjørselen. Men siden vi ikke fulgte med ble det 3 runder rundt flyplassen og litt fram og tilbake, noe som tok en god time. Det er vist ikke bare å ta en usving på veien her nede siden det er 6 felt vær vei og en jævla betongvegg mellom veiene. Så vi har nok å bruke tid på her nede.
Siden vi faktisk bor på stranden hadde det vært litt flaut og ikke ha vært der nede. Så vi tok på oss oppdraget med å vaske kroppen i saltvann. Fant fram de nyinnkjøpte sandalene, dro på oss badeshortsen med press og hev de nye microfiber håndukene på skuldra og vandret ned. Da vi entret stranden og fikk funnet en plass , Clausen: ”Vi skulle kanskje hatt litt solkrem, siden det er nærmere 40 grader” Dreyer: ”Solkrem er for pyser!” Clausen: ”OK”. Vi badet litt og fant ut at vi vil sende en stor takk til, Jacques Heim og Louis Reard. Lenge leve Miami Beach, eller som en lokal kjøpmann sa ”The worlds most sexiest playground”.

Vi har nå vasket klær i USA for første gang og det gikk veldig bra, foruten at vi ikke hadde noe vaskemiddel tilgjengelig for øyeblikket. . Når vi stod der og skulle putte inn klærne kom en mann med bar overkropp og beklaget seg siden det ikke var lov å gå i bar overkropp. Han vasket nemlig den eneste skjorten han hadde med seg. Vi har 3-4 reine skjorter igjen og har skiftet vær dag, så regnestykket kan dere ta selv. Så en liten ”set back” i målet om å bli en skikkelig backpacker.

Vi bor på et lite hostel på Miami Beach. Ikke lenger enn 50 meter fra stranden og 4 kvartal fra Miami Ink, så det er vel rimelig sentralt om vi kan si det. Her har vi møtt andre verdensvante personer fra hele verden med vær sin ryggsekk. Først møtte vi to hyggelige jenter som heter Dorsa og Ellen, så ett par dager senere var hele hostelet ute og drakk i lag .Vi var først på en tropisk bar på Ocean Dr. med halvnakene damer som danset på bardisken. Etter noen drinker der tok vi turen opp på ett litt mer eksklusivt utested med navnet Bed. Etter at Clausen testet strippestangen og fått følgende beskjed fra vakten, ”Gett the fuck down! That pole is for the ladies only!” fant Dreyer ut at $16!! for en drink var i meste laget. Så han rotet seg bort fra alle andre, som han altid klarer, og endte opp på VIP avdelingen. Der det var gratis drikke og bra liv. Vi har dessverre ikke noe handlingsreferat fra resten av kvelden, men vi endte opp på hostelet igjen begge to. Dreyer tror han har fått noen nye lokale venner, men er ikke helt sikker siden han var helt alene med de lokale heltene og alkoholen.

Clausen, som den barmhjertige samaritanen han er, fulgte Dorsa trygt hjem. Og dagen etter våknet Clausen med rosa skuldrer og lettere fyllenerver. Dette skyldes da solen. Dreyer syns det var veldig urutinert av Clausen og ikke bruke solkrem.

Welcome to Miami

Vi hadde en liten smule med bagasje å ta med oss fra NY.


Gliset vårt, ja den har bakhjulstrekk! :)


Gulvet er for pyser, Dreyer tar veggen.


Våre nye venner Dorsa og Ellen, som vi løfter?


Clausen driver med hvitvasking, her tørker han pengene...
tror ikke han vet hva hvitvasking er...


Dorsa da, trodde du var snill og søt...


Clubing med Dorsa på Tropical Café


Clausen i kjent stil (bestiller drink) fra en lettere kledd bartender.


Hva skal man si...


Dreyer sine nye venner på VIP avdelingen, han tror hvertfell de er venner...

onsdag 16. juli 2008

Going to Miami

Søndagen startet litt senere enn vanlig, og vi endte etter litt om og men på siste fergen ut til Statue of Liberty. Det hadde vært litt flaut og ikke sett den siden vi har vært her i over ei uke. Det hadde vi en liten fotosession for å dokumentere visitten. Der fant vi en ny hobby, nemlig å være med på andres familiebilder. Dreyer klarte å komme med på bilde i lag med 18 indere, noe som ble veldig bra.

Da vi kom hjem fant vi ut at Miami ikke hadde vært så dumt, siden vi ikke hadde betalt for flere netter på hotellet. Dreyer skulle på egenhånd prøve å skaffe billige billetter fra NY til Miami.  Etter mye om og men var billettene i boks. Når klokken var 3 på natten fant Clausen ut at vi kanskje burde ha en plass og bo også, og vi fant ett fint hostel like ved kysten.(det eneste ledige)

Dreyer brukte en god time på å stappe sekken, og feste det geniale skateboardet Clausen mente vi burde kjøpe. Sant skal sies, så har ingen av oss stått på ett slikt brett på 10 år. Så i tillegg til de 25kiloene som vi har sendt hjem og alt vi har kjøpt, skal vi ha med oss skateboard!?.

I det vi sjekker ut dagen etter kommer Clausen på at det hadde vært lurt å printe ut en bekreftelse på billettene. Siden JFK flyplassen har 9 terminaler sparer vi en del tid på å vite hvilken. Det vi finner ut da, er at vi ikke skal til JFK i det hele tatt. Vi har nemlig fly fra Westchester County, og hvor faen er det?!  Etter 10 min søking på internett finner vi en måte og komme oss dit på. Den måten tok over 1 og en halv time…  Vi hadde beregnet god tid til å komme oss ut på JFK, noe som ville tatt under 30 min. Tiden er knapp og vi må springe som faen. Etter et himla liv, 2 subways, 1 tog, buss og jævlig mye flaks havner vi på riktig flyplass.

Da vi skulle sjekke inn spurte den hyggelige damen bak disken hvor vi skulle, og vi svarte Miami. Hun så litt rart på oss og sa,  ”No, you´re not going to Miami”. Vi var litt lang i masken og måtte spør damen hvor vi skulle. Hun svarte ”Fort Lauderdale”. Men hun forsikret seg om at det var en fin plass. Vi sjekket inn bagasjen og mannen i mottaket så litt rart på oss når sekkene kom trillende.

Vi fant til slutt ut at Fort Lauderdale ikke er mer enn en liten time unna Miami, så det var da ikke så gale allikevel. Bare en liten mellomlanding i Atlanta så er kursen rett mot Fort Lauderdale?! Så om alt går etter ”planen” blir det hvite strender og Disney World til slutt.

Vi fikk selvfølgelig ikke bagasjen vår etter at flyet var forsinket ett par timer… Så hvem måtte loke rundt på en stengt flyplass på jakt etter to sekker med rullebrett på siden,…? Hvem ellers, Dreyer & Clausen. Dreyer var i lang tid litt usikker på om den rullebrett idéen var noe å satse på. Men når vi endelig fant sekkene, var det bare å hive håndbagasjen oppå og rulle ut.

Vi har enda ikke fått helt den backpacker stilen enda, da Dreyer kommer med en rullende ryggsekk i en lacoste skorte, sommershorts og helt hvite box-fresh sneakers. Men vi har fått noen flekker på sekkene, så det kommer vel en dag.

New York - The End

Finn en feil... :)


Legg merke til den litt avslappa stilen med starbucks kaffe i andre handa

tirsdag 15. juli 2008

Lørdag kveld i NYC

Det var lørdag kveld og Dreyer & Clausen sitter på rommet sitt og fikser noen bilder. De har lenge lurt på hvor de skal tilbringe kvelden, men ingen av dem har en idé. Når kl nærmer seg 22 setter Dreyer ned foten og de forlater rommet. Vi rusler en liten bar til bar runde mens vi hører Bon Jovi(i Central Park) konserten i bakgrunnen. Vi har vært på 3 barer og drukket. Da vi gikk mot den 4. Hører vi en mann bak oss si ”Life is crap!, is that the same guys who make the ”Life´s Good” t-shirts?”  Dreyer hadde nemlig valgt å ta i bruk en av de nyinnkjøpte t skjortene sine. Det ble fort en diskusjon om post-it, facebook, penger, damer og box-fresh sneakers. Vi slo følge nedover gatene og praten gikk lett. Den mørkhudede mannen fra Afrika ledet oss inn i en lite sidegate. Dreyer fikk øye på noe og havnet litt bak og fikk ikke med seg hva som skjedde lenger framme, da Clausen plutselig hopper inn i en svart SUV med den afrikanske herremannen. Dreyer: ”Clausen! Kor faen vi skal!?” ... Clausen: ”Hakke peiling”

Han skulle vise hvor i byen det var mest liv, og hvor vi burde drikke mer. Etter en liten tur ”downtown” havnet vi i ”Alphabeth City” i Essesx området. Gatene var pakka med folk og utelivet var sykt bra. Vi fant ei bakgate og parkere bilen og begynte å vandre rundt der nede. Etter å ha vært litt rundt havnet vi på en club ved navnet ”Fat Baby”. Hvor han tok ett par ”handshake” med dørvakten av samme farge, før vi slapp inn. Det første han gjorde var å spør hva vi drakk og gikk og bestilte. Når vi hadde drukket en del drammer, endte vi utenfor et gatekjøkken ved navnet ”Three Monkeys”, noe vi synes var passende.

Der traff vi på de rareste og morsomste trygde gangsterne vi noen gang har sett. Historier om alt fra hash, leger, damer, astronauter og homser. Det var historier og teorier om hverandre, og vi satt der å lo og kom med teite innspill. Hvite folk som sprang rundt og kalte hverandre ”nigga” og trodde de var svart.

Når klokken begynte å nærme seg 6 fant vi ut at det var like greit og prøve å finne bilen. Vi hoppet inn igjen og han begynte å kjøre ”uptown”.  Slik vi har forstått er promillegrensen litt høyere her borte, men han hadde lang erfaring. Han kjørte oss helt hjem og vi takket fint for turen og guidingen.

Når vi kom opp på rommet begynte vi og tenke litt tilbake, og hadde ikke Dreyer valgt den t-skjorten tror vi kvelden ville utartet seg pitte litt annerledes. Så velg klær med omhu. (T-skjorten kan besiktes etter avtale med Dreyer)

Thanks for The NYC Tour, Nick! It was a superb night we’ll never forget

lørdag 12. juli 2008

New York

Etter en del dager i NY nå har vi funnet ut at det ikke er så billig som vi først antok. Greit nok, så får man sko her for 200-400kr som i norge koster 1500kr. Men det hjelper så veldig lite når man kjøper 5-6 par her borte.

Vi har hele livet gjort det vi selv har følt var riktig, og hadde i grunn planer om å reise bort til NY med 1 skift og visakort. Men siden den eldre generasjonen i begge familiene satt seg litt på bakbeina, tenkte vi å lytte til de verdensvante. Det var vel ikke så veldig lurt, nå som vi må sende hjem alt vi hadde med oss og en del nye ting… men men … alle kan gjør feil.

Vi har også funnet en del location fra, Friends, Home Alone, Seinfeld, Vanilla Sky osv.

Når vi skulle sjekke ut hvordan det blir å kjøpe bli tok vi subwayen ut av Manhattan. Første plassen vi gikk av var et koselig nabolag der alle hadde små flagg og hagenisser i hagene. Akkurat ett slikt lite tettsted man ser på film, hvor naboene har helt meiningsløse samtaler og alle er blid. Siden vi begynte å bli sulte måtte vi finne en plass og spise. Vi tok da subwayen videre ett par stopp. Vi hoppet av midt i Bronx og begynte å lete etter gatekjøkken. Når vi hadde gått i ca 10 min å leitet, var Clausen såpass oppservant at han hadde oppdaget at vi var de eneste hvite på mils omkrets. Enten var bilene full i graffiti eller så var det store svarte SUV med sotet ruter og 26” crome felger. Alle gatekjøkken var selvfølgelig nedlagt og vi fikk en del rare blikk når vi gikk der. Siden vi ikke ble ranet der, blir vi nok ikke ranet noen gang, for det strøket der var verre enn på film… Vi vurderte en stund å ta noen bilder, men vi følte det var bedre å beholde kamerat skult slik vi får brukt det i ettertid.

Vi benytte også muligheten til å vær på en kjendisfest. Det var veldig gjevt i starten, men siden ingen av kjendisene ville prate ble det fort litt døvt. Vi tror huseieren het Madame Tussade eller noe slikt og hun var en eldre dame med stort hus til fest for alle slags folk.

Nå har vi vært i de fleste nabolagene rundt om i NY og vi har enda ikke sett en tykk person. Vi har selvfølgelig sett overvektige personer som går inn i kategorien ”sexylubben” som oss selv. Så vi venter i spenning og fortsetter letingen etter den tykke amerikaneren.

Vi har også vært på Hooters for å smake på de snart kjente kyllingvingene deres. Maten var meget god, og så var vi så heldig å få den søteste servitøren ved navnet Natasha. (In case of Natasha reading this, you’re the cuties one at Hooters, we´re in love J ) Så vi ble sittende der å drikke til de stengte, og så organiserte Natasha bilde etterpå.

New York

Våre venner fra Hooters, 
thanks for great service Natasha, we love you!


Clausen klarte å lure til seg en smask på kinnet...


For dere som følger med på Friends...


På vei hjem fra byen med litt for mye alkohol i kroppen...


Og da skulle selvfølgelig ikke Dreyer være noe dårligere :)


En stor drøm går i oppfyllelse, har ikke snakket om annet siden han kom til New York... (Hangin´Broadway)


Så måtte selvfølgelig Dreyer finne en bil å henge i på veien hjem...


Noen Seinfeld entusiaster der ute, soupnazi...


Her sov vi faktisk i 2-3 tiden, like utenfor Central Park


Hit me baby one more time!


Clausen var med i et tv show, var vist veldig populert...


Sulten ja...


Faen, skal du ta på hode mitt, skal jeg ta på ditt...


Marilyn Monroe!!


Cash is king!

mandag 7. juli 2008

New York - Sightseeing

Vi tok på oss spanderebuksene og tok turen ned til det hippeste utelivsstrøket i NYC, The Meatpacking District. Vi satset høyt og planla en tur inn en hotellbar i toppetasjen på en av de høyeste skyskraperen i downtown manhattan. Det var selvfølgelig ett par ting vi ikke hadde sjekket ut. Først måtte man ha dress, veldig mye peng, kjenne vaktene, egen sjåfør til ferrarien hjem og aller helst vær dame. Så med en liten diskusjon med vakten så vi ikke noe grunn til å stå utenfor lenger. Etter flere andre forsøk på forskjellig plasser fikk vi samme svarene. Vi kunne bestikke vaktene med MYE cash, men vi kom oss inn.

Vi tok oss en liten snarvisitt opp i Rockefeller senter i dag, der vi fikk se litt av det byen har å by på. Så nå har vi vært på, ”Top of the Rock”. Check!.

Vi tok også subway ned for å se på de kjente tårnene World Trade Center, men vi ble litt skuffen siden vi ikke fant de. Enten har vi gått feil eller så er det ett veldig godt salgstriks for NY. Så vi endte opp på Wall Street og Dreyer rotet bort alle pengene sine i noen aksjer… Send us money!

New York - Sightseeing

Chinatown, Check!


Clausen fikk ikke helt til kikkerten..


.. så den drevene globetrotteren måtte vise hvordan.


Dreyer traff en gammel kjenning.


man får 20 burgere og 4 chips for under 100,- !?


Clausen kjører max gangster for å unngå å bli ranet.


Mens Dreyer kjører den uskyldige turiststilen.


eyes?


?


Find Willy!


Dreyer prøver lykken på børsen.


Her stod en veldig fin sykkel.


Making friends.


Hvor er WTC?


Clausen fant de heller ikke...


Stygg bukse til nesten 45k ?!



Clausen lurte på om husene var like høy opp ned.