Siste dag

Ja, da var dagen kommet. Vi har sett fram til denne dagen nå i 3 måneder, om vi har gruet eller gledd oss er vi ikke helt sikker på. Vi viste ferden ville ende en gang, men at tiden ville gå så fort som den har gjort hadde vi aldri trodd. Det virker som om vi reiste fra Ålesund for kun noen dager siden, men på en annen måte virker det som vi har reist i flere år. Gjennom Amerika har vi truffet personer som vi vil huske resten av livet, noen treffer vi kanskje på igjen en gang i framtiden. Mens andre kun vil bli gode minner. Vi kan i alle fall oppsummere det hele med ei heidundranes tid her borte. Vi klarte selvfølgelig å bruke mer penger enn det vi hadde ”regnet” ut, men det tar vi ikke så tungt enda. Vi vil takke de som har fulgt oss og håper dere har hatt det artig i lag med oss. Og håper på ingen måte at dere skal slutte å følge med oss nå. Så siden dette var siste dagen i USA, går ferden videre til Fiji i morgen.

Maui

Da vi ankom Hawaii så vi fro oss ett lite avbrekk fra ferien vår. Så vi så fram til en liten ferie fra ferien, men da tok vi skammelig feil. Vi havnet som sagt midt i en partyby, med skyskrapere og utested på alle gatehjørnene. Siden alle vi snakket med lurte på hvilke øyer vi skulle besøke, måtte vi google litt og fant plutselig ut at det var flere øyer her ute. Så vi så vår mulighet til å komme oss på en liten ferie, og bestilte flybilletter over til naboøya Maui, som skulle vær mye mer relaxed enn denne vi bodde på.

Vi ankom flyplassen med stil, eller taxi som noen kaller det. Var rask å få sjekket inn bagasjen og gikk mot sikkerhetskontrollen. Da oppdaget plutselig Dreyer at han manglet en vesentlig ting, nemlig passet. Han måtte snu opp ned på manbagen, men til ingen nytte. Så det var bare å finne fram annen legitimasjon og håpe på det beste. Etter en lengre diskusjon med sikkerhetsvakten kom vi vider, men med et stort rødt stempel på boardingkortet. Så da Dreyer skulle gjennom metalldetektoren ble han tatt til side for en litt mer intim kontroll. Så vi kom oss på flyet og vi begynte å lure på hvor passet hadde tatt veien. Vi ankom hostelet på Maui og Dreyer måtte snu opp ned på hele backpacken, men der var ikke noe pass. Det så da ut som om Clausen ikke hadde noe reisekamerat gjennom kina, siden visumet er i passet. Dreyer måtte da sette seg ned å tenke, og kom merkelig nok fram til at passe måtte ligge igjen på den forrige plassen vi hadde husly. Etter en telefon tilbake til Waikiki var saken løs, og de hadde passet. Clausen jublet og ønsket den tilbakevendte reisekameraten gjennom Kina velkommen om bord igjen.

Banana Bungalow, hva skal vi si… vell, her kan man trygt si at tiden er satt til Hawaiian time. Alle har mer enn god nok tid og ingenting er stress, får en ikke gjort det i dag kan en alltids gjøre det i morgen. Og det hjelper vell ikke akkurat at alle det ansatte inkludert sjefen siter å røyker ”morsomme” sigaretter, og spiser litt ”spesielle” kaker. Vi kan vell gå så langt å si at vi har bodd på en marihuana farm. Det går også gratis turer vær dag som dykking og fjellklatring og på veien hjem stopper selvsagt turguiden så alle kan kjøpe nødvendig ”proviant”.

Vi kan vel si at dette er den merkeligste sammensetningen av personer vi noen gang har møtt på. Her var alle typer representert. Vi snakker alt fra dopselgere, eksnarkomane, alkohollikere, narkomane, livsnytere, ekskriminelle, malere, helsesøstre, filosofer, kunstnere og en som var etterlyst i ”kun” to stater. Det var vel kun en ting som de alle hadde til felles, de var der for å nyte livet, ikke noe stress og ta en dag av gangen. Vi kan vel oppsummere med mange gode røverhistorier og lange netter.

Etter noen dager som vi tilbrakte i solen på en liten snurr, fant vi ut at det kanskje ikke var så dumt å bli med på en av turene siden det var gratis. Vell vi følte ikke for å stå opp så tidlig så vi leide heller en bil, og kjørte ”The Road to Hana” som var en av turene. Denne turen kan vell oppsummeres med en ting, svingete veier! Rund 660 svinger og 180 broer vær vei… Dagen etter tenkte vi å dra den litt lengre å klarte å karre oss opp i tolv tiden for å bli med på en tur. Men siden Dreyer greide å makke litt vell mye, kom han seg ikke med bilen og det endte med at Clausen måtte dykke alene. Men som sagt, får en ikke gjort det i dag så gjør man det i morgen. Så neste dag prøvde vi igjen og denne gangen klarte begge to å bli med bilen. Så etter å ha svømt med skilpadder og fisker i alle mulige farger. Dro vi innom en liten kro for å drikke å spise litt. Vi fikk beskjed om at det var en engelsk mann som hadde rekorden med å drikke 5,5l Mai Tai på 1,5t Etter en halvtimestid bestemte Clausen seg for å få rekorden hjem til Norge. Men det ble litt i korteste laget med tid så Clausen klarte ikke mer en 4l på en time… Noe vi beklager veldig.

Maui

Turist innslag...

Vi leide bil på Maui og satte kursen mot et fjell, i det Dreyer finner fram kartet oppdager vi at vi har kjørt forbi et punkt hvor forsikringen ikke gjelder. Eneste plassen på hele Maui som det ikke er kart over...

Da vi skulle kjøre "Road to Hana" ble vi møtt av et tre, så vi så lenge mørkt på bilturen.


Men det var ikke noe annet å gjør, så Clausen brettet opp armene og fikk fortgang i arbeidet.


Dreyer gjør noe ulovlig, og vi tok bilde for å bevise rampestreken.


Dreyer er altid på utkikk etter noe...
(Faktaopplysning: Flagget i bakgrunnen er Hawaii's flagg)


Man lærer stadig nye triks av andre reisende.


Dreyer er klar til kampen om æren.
(Dreyer: "Farfar, vi drakk bare brus så det er ingen ting å bekjymre seg for!")


Hei og hopp, nye venner er topp!



Flagg ... for de som er interessert i slikt.

Hawaii

Etter alt styret med leiebilen var vi kommet oss om bord på flyet til Hawaii. Vi var enda ikke sikker på hva som ventet oss på Hawaii eller hva vi skulle finne på. Det eneste vi ”viste” var at flyturen ville ta nesten 3 timer og det er varmt på Hawaii. 6 timer senere landet vi på Hawaii og vi var meget lei flyturen og var klar til å slappe av på hostelet. Merkelig nok hadde en av oss klart å lukke internettsiden med infoen om hostelet vårt. Så da stod vi på flyplassen uten et klu om hvor vi skulle ta veien. Alt på flyplassen var stengt så det var ikke mye å ta seg til, og siden de ikke hadde internett var det ikke mulig å finne mailen med infoen. Dreyer syns å huske at hostelet var i Waikiki, så vi gamblet på en buss som det stod Waikiki på. Bussjåføren lurte på hvor vi skulle, men siden vi ikke hadde en minste anelse ble det litt småprating om forskjellig hostel vi kunne ha booket oss inn på. 40 min senere tok vi sjansen på å hoppe av og fant en plass med internett. Det viste seg at vi kun var 6-7 kvartal unna., så vi måtte hive sekkene på ryggen og spasere tilbake. Da vi gikk inn i bakgården til hostelet ble vi møtt av en hyggelig kar som lurte på om vi skulle sjekke inn. Dette var en som jobbet der og han var på vei hjem, så om vi hadde vært 2 min senere måtte vi ha sovet på gaten.

Dagen etter var det ikke annet å gjør enn å leie seg et surfebrett og finne ut om dette var den nye sporten for oss. Vi kan vel si det slik at vi trenger en time eller to til for å kunne kalle oss surfere.
Da vi kom opp på hostelet igjen var det en av de ansatte som hadde bursdag, så vi kunne ikke vær noe dårligere enn resten. Så vi ble med alle samme på den lokale baren rett rundt hjørne. Siden en av de ansatte her spiller på feil lag var dette en homsebar. Vi følte oss litt malplasserte der vi spaserte inn i klubben, men siden det kun var 3 ”kompiser” der fra før var det ikke så ille gale. Vi endte opp med noen pils og litt biljard. Tiden gikk og vi la ikke merke til de nyankomne personene og at en del av de vi kom med hadde tatt kvelden. Så når vi begynte å se oss litt rundt var det bare oss to og to andre fra hostelet igjen. Resten av klientellet stod å sang karaoke og danset litt spesielle danser. Så da fant vi ut at det var på tide å stikke, så vi buet ryggen og satte kursen mot utgangen. Det vi ikke tenkte på var at vi kom fra homsebaren og rett ut i en folkefull gate, men vi har fått en ny check på checklisten. Homsebar, Check!

Vi endte også opp med en ny leiebil her ute, slik vi skulle få med oss litt mer av øya. I det håndtaket på passasjerdøren knakk, og Dreyer måtte gå inn gjennom vinduet fikk vi ideen om en film. Denne filmen kan sees helt gratis litt lenger ned på siden her. Men vi tar selvfølgelig imot donasjoner med åpne hender.

(Donasjoner kan settes inn på kontonummer: 4060 10 39739, husk å merke donasjonen med ”Filmavdelingen v/The Rental Car”)

Siden Dreyer har kjenninger her ute, ble det også tid til en liten aften ute på byen. Og vi kan vell si det slik at vi aldri har følt oss mer hjemme. For på dette utestedet var det omtrent bare normen, svensker og dansker! Og det aller beste av alt, drinkene kostet $1!!! Dette er noe som går rett hjem i ett sunnmørshjerte. Til Clausens store begeistring ble også barkameraten, en 45 år gammel dame arrestert omtrent oppå han, mens Dreyer gladlig tok bilder. Dagen etter når Clausen kom hjem, hadde Dreyer ett par spørsmål som Clausen prøvde å ro seg unna. Og han endte vell opp med følgende kommentar: ”bare en liten stripe i lakken”.

Etter en dag med fyllenerver var vi klar for en ny runde på byen og denne gangen var det Pub Crawl vi deltok på. Og nok en gang billige og gratis drinker som stod på menyen. Og etter utallige puber og cluber fant vi ut at vi ville inn på den cluben med lengst kø, siden vi så på det som en bra plass å vær. Men siden kø ikke er vår ting, tok vi en liten ”spansk en” vi krommet nakken og spaserte rett forbi hele køen og skar inn helt i fronten av VIP køen. Merkelig nok var det ingen som reagerte på dette (tror vi da) og folka som slapp oss inn var vist heler ikke så interessert i å finne ut om vi stod på noe gjesteliste. Så etter noen timer der var vi klar for nattmat og vi bestilte noe spicy kylling greier i ett pølsebrød, og vi fant fort ut at denne retten bare burde hete jææævlig sterk! For maken til krydring har vi ikke vært ute for før.

Hawaii skulle være ferien på ferien vår, men siden Hawaii hadde litt mer enn bare sol å bølger å by på. Har vi nå bestemt oss for å ta en ferie fra ferien på ferien. Så i morgen drar vi til litt mer ”relaxed” Maui for å slappe av litt.

Hang loose

Hawaii

Turist innslag.


Hang loose.


Barkompisen til Clausen måtte stikke litt tidligere...


Sikkert kjekke dissa...?!


Hooker...?


Zanzibar The Club.


Clausen: "Dreyer, faen hvor mange plasser var vi i går?"
(3 armbånd og 5 stempel)

The Rental Car - Hawaii

L.A - The last days

LA og Hollywood er for alle kjent som filmhovedstaden i verden. Så vi tenkte å få med oss noen tvshow. Siden vi har vært hos Jay Leno måtte vi finne en annen kjent kar. Dr. Phil virker som en artig skrue så vi bestemte oss for å legge av ett lite besøk bort til han, siden innspillingen av showet foregår i området. Vi hadde selvsagt hellet med oss, for i det vi skulle til å gå inn, fikk vi beskjed fra an av vaktene om at det skulle komme en meget spesiell gjest. Så ikke bare fikk vi med oss Dr. Phil og hans vakre kone Robin, men til vår store begeistring fikk vi også med oss en opptreden av The Blue Man Group. Noe vi hadde tenkt å få med oss i Vegas, men siden billettene kostet $100 ble det droppet. Som om dette ikke var nok, var det også ett gavedryss i denne episoden. Så da endte vi opp med noen bøker, dvd’er, cd’er, vitaminer, kopper og 4 billetter til The Blue Man Group… ☺

Siden vi alltid har vært fan av David Hasselhoff, eller Hoffer’n som vi kaller han. Var det ikke annet å gjør enn å få tak i billetter til America’s Got Talent. Siden vi hadde vært på fylla dagen før var halv fire på ettermiddagen temmelig tidlig. Dreyer hadde også avtalt lunch med Ellen før showet. Siden Clausen lå å kvilte over toalettsetet ble det bare Dreyer som kunne møte opp. Etter en liten lunch fikk Dreyer dradd Clausen ut i bilen og vi var på vei mot Studio City. 45 min for seint til oppmøte ankom vi NBC. Vi var de siste som ble sendt inn i studioet og ble plassert helt bakerst. I det vi satt med lange misunnelige blikk ned på VIP avdelingen rett bak dommerne, kommer en av de ansatte og skal flytte oss. Det var nemlig noen som ikke hadde møtt opp, og der var ledige plasser som vi måtte fylle. Så da endte vi opp 1 meter ved siden av dommerne. Vi regner vel med at nesten alle vet hvem som er dommere, men dere 4 som ikke vet det er det. David Hasselhoff, Piers Morgan og Sharon Osbourne, samt Jerry Springer som programleder. Så nå har vi hilst på Sharon og tatt ”high-five” på Hoffer’n. Vi endte også opp med signerte bilder av Hoffer’n, sammen med en håndfull andre i salen. Og som en liten prikk over i’en, fikk vi også med oss en opptreden av den engelske vokalisten Natasha Bedingfield. Etter showet fant vi det for godt å svinge innom Swingers. Siden plassen har fått veldig mye skryt av Kat von D fra LA Ink. Så vi kan vel oppsummere med at vi har hatt hellet med oss i dag også. Thats The Way We Roll!

Som tideligere nevnt havnet vi kraftig på fylla, da vi deltok på Pub Crawl. Noe av grunnen til dette var følgende regler for kvelden. 1: Drakk man med høyre hånd, kunne andre rope Buffalo og da måtte man tømme glasset. 2: En av oss fikk utdelt en quarter og skulle putte den i glasset til noen andre. Da måtte denne personen drikke opp og putte den i et nytt glass. Og siden vi startet kl 20 med gratis vin er vel det dømt til å ikke gå rolig for seg. Dreyer klarte å rote seg bort og endte opp med å gå rundt i flere timer (i alle fall slik det føltes) Dreyer klarte å finne ett stort skilt på ca 1x1m som han slepte med seg flere kvartal. Da det plutselig ble veldig mye lys og lyd oppdaget Dreyer at politiet stod bak med blålys. En uteligger ropte og sa at det var $2000 i bot for å flytte et slikt skilt, så det var ikke annet å gjør enn å ta beina fatt å springe. Det var litt vemodig å gi slipp på skiltet, men $2000 er litt i meste laget for en fattig backpacker. I det Dreyer fant igjen hostelet oppdager han til sin store begeistring hva Clausen har funnet. Han springer nemlig i rundinger og flakser med samme skiltet i det han forsøker å underholde folkemengden utenfor hostelet. I det vi våkner og ser skiltet som faktisk tar opp halve plassen på rommet, husker Clausen en samtale han hadde med en annen jente her på hostellet. Det er vel ikke så gale i seg selv, men når han kun var iført boksershorts og samtalen befant seg på jentetoalettet, var det litt pinlig for Clausen.

Som tidligere nevnt har Texas blitt litt bråkjekk her borte. Noe som har ført til en masse ville fester. Han har selvsagt like mye flaks som oss, og endte en kveld opp på nachspiel hos Huge Hefner. Dette har resultert i at Texas nå har fått tilbud om hovedrollen i en ny filmserie fra Hef, nemlig Turtleaitor. Noe Texas selvsagt sa ja til. Så det er med litt tungt hjerte vi nå tar farvel med vår gode venn. Men det som gjør det hele litt letter er at vi vet at han har det strålende inne i The Playboy Mention.

Siden vi har vært på veldig mange fornøyelsesparker kunne vi ikke vær dårligere enn å besøke en av verdens beste, nemmelig Six Flags Magic Mountain. Vi ordnet billetter på nettet og satte oss i bilen med kurs for Six Flag. 40 min senere var vi kommet fram og de største og råeste berg og dalbanene vi har sett stakk opp i horisonten. Stemningen var til å ta og føle på, og vi har aldri vært så klar. Vi har god driv opp mot parken og hiver oss inn på parkeringsplassen, og klarer så vidt å stoppe før vi kjører på bommen. Parken var nemmelig stengt hele uken!? Så det hele endte med frokost på Denny’s og retur til LA. Vi sjekket litt rundt og fant ut at parken ikke åpnet før lørdag. Så da var det ikke annet å gjør enn å vente og returnere lørdag morgen(ettermiddag siden vi ikke er så flink til å stå opp) Vi fikk også med oss en lokal helt fra Østerrike denne gangen, så vi hadde selskap på turen. Og vi kan vel si det slik at det er den beste fornøyelsesparken vi har besøkt, SYKT!

Kvelden kom å vi måtte hjem å pakke ”sekken”, siden vi har bodd i bilen i 6 uker har vi klart å fått med oss mange rare ting. Og vi vil takke Ellen for at hun ville ta imot det vi hadde å tilby. (takker også for guidet tur og lokale triks rundt om i LA☺ ) Det vi måtte gi slipp på var følgende: 2stk ”gatebil stoler”, 1 campingbord, 2 golfkøller, 1 gassgrill, 2 gassflasker, 1 kjøleskap, 1 kjøleskap for bil, 1 brødrister, 1 brett med Sprite, 1 brett med Red Bull, 3l vodka, 1 tavle m/tusjer, 2 bøker om stress, 1 stress cd, 1 boks omega 3, vitaminpiller, 1 pose m/fyrverkeri, partycups, grillsauser, grillkrydder, alu folie, gråpapir, fat, grillutstyr, 4 nye hånduker og 4 billetter til ”The Blue Man Group”

PS: Ellen! You can use some of the items together, like alkohol and fireworks :)

L.A - The last days

En liten tur med "stalker map", og her noe av det vi endte opp med...


Jennifer Anistons port...


Jessica Albas parkeringsplass...


og familien Osbourns palass.


UCLA cheerleader trening :)


To stolte haner rett etter Dr.Phil showet
(Clausen: Koppen kommer i posten mamma!)


Lastebil... for de som er intresserte i slikt.
(vi prøver å få større bredde på leserne og legger da ut ting som interessere forskjellige målgrupper)


"The Roadsign Guy!"
(flere bilder fra denne kvelden dukker kanskje opp)


Vær Så God Ellen :) and thanks :)

The L.A.

Vi har vært i LA i over en uke nå, og vi kan vel oppsummere med en meget vellykket uke. Vi valgte å ta oss en liten tur opp til Santa Barbara, siden vi har hørt så mye om det. Vi vet vel ikke helt hva vi har hørt, og etter å ha vært der en dag, vet vi vertfall ikke hva vi har hørt. Vi kan vel kalle det en meget bedagelig plass for pensjonister med mye penger. På veien ned igjen mot LA valgte vi å kjøre langs kysten, noe som har gitt oss mange fine bilder og gode minner. Vi passerte en veldig bratt bakke opp på ett lite fjell og vi så muligheten, så vi var ikke verre på det enn å kjøre opp. Da klarte vi å rote oss midt inn i en musikkvideoinnspilling. Vi husker ikke helt hva artisten heter, men politifolkene mente musikken var så som så. Etter en liten fjelltur satte vi kursen mot Malibu, som var den siste ”store” byen før LA. Vi lette litt etter kongen av Malibu eller Mel Gibson som han heter, men etter en liten stund gav vi opp. Så vi valgte å finne noe som står still, så vi endte Malibu sightseeingen oppe ved familien Cohen’s hus fra tv serien The O.C.

Vi satt også av en dag til å vær med på The Tonight Show, med Jay Leno. Vi prøvde å kombinere det med å finne den norske ambassaden, men som dere alle vet så blir det bare krøll når man skal gjør to ting på en dag. Så da valgte vi Jay Leno. Grunnen til at vi skal finne den norske ambassaden er så såre enkel, vi har nemlig ikke passene våres lenger…?! Vi hadde også regnet med at å finne den norske ambassaden i LA skulle bli enkelt, men der tok vi skammelig feil. Vi har enda ikke klart å lokalisere den, og det telefonnummeret vi har er det ingen som svarer på. Så vi får se hva framtiden bringer…

Vi måtte selvsagt få med oss det velkjente Hollywood skiltet, og da var selvsagt målet å komme nærmest mulig. Noe vi følte vi klarte ganske godt. Kom vist ikke nærmere i følge en sikker kilde, uten å bli hentet av politiet i helikopter. Og vi må si oss meget fornøyd med at vi klarte å få med oss eventyrskuta eller leiebilen som noen også kaller det helt opp.

Her borte i Hollywood er det også noen karer som driver å lager film, de kaller seg Universal Studios og hadde vist laget en fornøyelse park som vi selvsagt måtte sjekke ut. Noe vi lenge hadde diskutert var hvordan det litt ”sexylubbene” amerikanerne får plass opp i noen av disse karusellene, og der fikk vi svaret på nært hold. En dame som var ”litt” kraftig prøvde to seter uten særlig hell, før hun virkelig gikk inn for det i sete ved siden av Dreyer. Det var tydeligvis en slags teknikk som gikk ut på at hun løftet noen av valkene opp, mens en av vaktene presset sikkerhetsbøylen inn imellom resten. Etter at både hun og vakten hadde presset i en lengre periode greide de å få bøylen til å låse seg på ytterste hakket. Noe som førte til at hun ble ”sittende” i en slags stående posisjon hvor ræva ikke var i nærheten av å være nedi setet… Og det var mildt sagt meget vanskelig å ikke dra litt på smilebåndet.

Det høres kanskje ikke ut som vi har gjort så mye, men med tanke på at vi bare gjør en ting om dagen blir dette ett par dager. Uten om dette har vi, hentet pakkebokser på postkontoret, pakket en forsendelse og sendt det hjem. Så der har vi tre dager til.

The L.A.

Lenger var det ikke mulig å komme...


Oh yeah...


Dreyer traff på en gammel flamme...


WTF...


Vist du ikke vet hva det er får du spørre onkel google...


Brødrene...


Clausen er tom for penger... (smisk, smisk)


Turist innslag...


Dreyer, Clausen and Uncle Sam...


Dreyer mener den har samme bakkeklaringen som minien...


Dreyer: "Her var det jaggu mange skilt"


...to timer senere


Clausen gikk for den lille sandwichen...


Takk nok en gang til ivrige fans som kommer oss i forkjøpet...


Musikkvideo innspilling.


Please MTV, Pimp My Ride!


Jackhammer!


and Dreyer & Clausen


En liten tur på Universal (Check)


Clausen var en liten tur innom Apu...


Dreyer: "Hva har jeg sagt om å drive å leke på egenhånd"


Priceless!


Reward: $1,25

Los Angeles

Da var det på tide å ta beina fatt eller det vil si, hive seg inn i leiebilen å komme seg videre til LA. Vi stoppet ved siden av Las Vegas skilte etter at Texas hadde fått øye på en gjeng med kjekse. Tror nesten denne kjendisnykka har gått han litt til hode, for nå driver han babler om gullenker og grills. Men damer drar han! Så etter han hadde fått delt ut nummeret sitt til noen få utvalgte fikk vi endelig satt kursen vestover.

Vi så en rimelig feit roller coaster og Clausen mente det var en god idé å stoppe å sjekke den ut. Noe han skulle angre på litt seinere, i all sin begeistring hadde han glemt at han hadde vært rimelig hardt på fylla dagen før. Vi gikk inn og var ikke verre på det enn at vi fikk oss ett armbånd som ga oss fri tilgang resten av kvelden på alle karusellene …smart. Det skulle også vise seg at berg og dal banen var verdens lengste, høyeste og raskeste. Etter et par runder måtte Clausen kaste inn håndkleet og det endte med at Dreyer sprang rundt for å få maks ut armbåndet, han er jo tross alt sunnmøring.

Da vi ankom LA ”litt” seinere enn planlagt fant vi ut at resepsjonen på hostelet var stengt, så da ble det camping i bilen nok en gang. Når vi så på kartet over LA regnet vi med at dette hostelet lå rundt 5-10 min fra sentrum. Vi har nå funnet ut at LA er litt større enn først antatt, og vi brukte 1 time inn til sentrum. Vi kan vel ikke si vi kastet bort så mye tid på dette hostelet. Klientellet var av en meget spesiell art. De la seg kl 20 og stod opp rundt 6, det var ikke lov å drikke men de tok det igjen med et bibliotek vi kunne bruke!? Siden vi bare sov der, hva kan vi da klage over. Jo, madrassene var laget av et gummistoff, type tjokkas fra gymsalen. Og siden vi aldri kom tilbake før resepsjonen var stengt, kl 11?! Det ble en hyggelig overraskelse for Dreyer når de som rengjør rommene hadde tatt sengetøyet hans. Så ikke nok med at sengene bråket noe sykt, var det ikke spesielt behagelig å ligge der uten sengetøy.

Dagen etter kontaktet vi en gammel kjenning fra Miami nemlig Ellen, som hadde lovet oss en guidet tur gjennom LA. Noe vi er meget takknemlig for, og spesielt siden den første butikken vi dro til var Hustler ☺ Og ikke mist for at vi fikk tak i ett ”Star Map” eller som vi kaller det ett ”stalker map”. Vi fikk oss også en tur innom The Playboy Mention før vi spiste en bedre middag på restauranten Rosti som Ellen er host på. Selvfølgelig med ”employer discount”.

Vi bruker bare å finne en ting å gjør vær dag, siden vi har opplevd at flere ting på en dag kan bli litt mye. Vi er tross alt på ferie, og kan ikke drive å sette opp timeplan. Vi planla derfor å kjøre opp i Hollywood åsen for å treffe noen gamle kjente skuespillere. Siden vi ikke er helt begeistret over kart, kjører vi alltid på ”feelingen”, noe som har ført til mange uventede og kule ting. Vi kom oss aldri opp til Hollywood, men vi rotet oss midt inn i den velkjente skolen, UCLA. Til dere damer som ikke helt vet hva det er, ta en kikk på rumpene deres og dere vil oppdage UCLA. Til resten, bare se på alle jenter i joggebukse. Der traff vi på den kjente bjørnen og fikk en liten smakebit på ei cheerleading trening. Etter alt dette fant vi ett par meget fine gater for innkjøp av nye klær, Sunset blvd og Melrose Ave. Vi har enda ikke fått sjekke ut de kjente personen, men det kommer vel en dag for slikt også.

Vi valgte å tilbringe en dag litt sør for LA, så vi kjørte ned til den verdenskjente surfeplassen, Huntington Beach. Så etter en del handling og litt mat kjørte vi sørover og endte i Newport. Vi tror at alle som flytter til Newport får utdelt en stk Range Rover og en stk golfbil, eller så er det dette som er kravet for å kunne flytte hit. Dette er vel ett av de største kaksestrøkene vi har sett, foruten om Hollywood åsen. For dere som er tv-slaver er Newport også kjent gjennom tv serien The O.C.

Hvilke kjendishus finner vi? Hvilke TV-Show klarer vi å få med oss? Hvor går turen? To be continued….

Los Angeles

Ett "par" turer fra ismaskinen...


Det er gale å kjøre i fylla i Norge, i Vegas er det verre...
(Eller som Clausen sa, "Det er bare gyldig i Vegas!")

Texas poserer


Texas står å forteller røverhistorier fra roadtripen


The Playboy Mention


Dorsa, we kept our pinkypromises! (UCLA)


En helt vanlig start på dagen, ikke noe stress.


As seen on movies...


Vi fant horehus i Newport.


Hva skal man si ...deilig.


Vårt faste innslag med turistbilde.