Dreyer & Clausen: november 2008

søndag 30. november 2008

The land of kangaroo

Etter en god uke i Hong Kong var vi fornød. Vi hadde rukket å bli kjent med to helt identiske amerikanske menn, eller tivillinger som noen liker å kalle det. Clausen var også så heldig å få et gullkjede fra en biseksuell stripper som var på vei hjem til England. Vi hadde lenge gledet oss til å reise til Thailand for å ha noen late dager på strendene der borte. Da Dreyer plutselig kom over noen ”billige” billetter fra Hong Kong til Brisbane. Siden det er så kort tid til jul, fant vi ut at dette var like greit siden Australia er et stort land og utforske.

Vi satt helt uvitende på hostelet noen timer før avreisen til Brisbane, (som egentlig skulle gått til Thailand) da en backpacker kompis kom bort å lurte på om vi også skulle reise til Thailand. Han hadde fått beskjed om at han ikke kunne reise bort pga. noen lokale helter som dreiv å laget kvalme på flyplassen.

Vi valgte å ta nattflyet ned til Brisbane (elle det var enestes som gikk direkte) for å sove, og da spare ei natt med hostel. Da vi kom om bord i flyet fant vi ut at vi kunne se masse gode filmer. Så da vi hadde sett 4 filmer og spist to måltid fant vi ut at vi ikke rakk å sove noe på den flyturen. Da var det ikke annet å gjør en å prøve ut den velkjente jetlegen som alle går å maser om. Vi har hørt historier om folk som har reist et par tidssoner og vært gåen i flere dager ?! Vel vi kan vel si det slik at vi kom fram på hostelet og hadde en god dags søvn og våknet dagen etter like rask og spretten som alltid. Så vi skjønner ikke helt hva det er alle andre driver å klager over.

Det hostelet vi har kommet på nå har en litt luddig system. Vi kan nemmelig ta heisen fra hostelet og rett ned i en bar/club. Så dette ser vi på med stort potensial, eller…? Gjestene fra cluben kan også ta heisen opp til oss, men dette tar vi med knusende ro.

Vår tideligere reiseleder Huus, har valgt å ta ett skudd for laget og har påtatt seg ansvaret som utenrikskorespondent. Han har valgt å ta turen til Thailand, og gir oss daglige oppdateringer på situasjonen der borte. Det at han kanskje ikke kommer hjem til jul, er en liten pris å betale for å hjelpe ontheroad crewet til å få en bedre ferie. Så takk reiseleder/utenrikskorespondent Huus.

Siden vi nå nærmer oss jul, kan vi med stolthet presentere årets julekalender. Vi kan vell også legge til at denne nytest best med ett par kalde innenbords. Som tidligere nevnt i bloggen ville vi ”premiere” det som skriver på bloggen vår (ikke at det hjalp noe særlig). Og vi holder selvsagt det vi lover, så det er bare å følge med utover i desember. Vi kan vell også legge til at vi har jobbet ut fra følgende motto; ”Det blir ikke bedre enn julekalenderen vår blir”.

Enjoy!

Hei og hopp!

Siden vi ikke har noen bilder, legger vi heller ut ett knippe bilder av folk som hilser til ontheroad crewet!

fredag 28. november 2008

De som foreviger øyeblikket

Litt tidligere publiserte vi en rekke bilder hvor vi viste andre personer som poserer. Vi føler vell at dette albumet ikke er helt komplett før vi får vist frem menneskene bak kameraene, som fanger de magiske øyeblikkene så de blir lagret for evigtid.

onsdag 26. november 2008

Hong Kong

Vi bestemte oss for å ta oss en tur til den ”velkjente” øyen Macau, det vil si vi leste om den i ett flymagasin på vei til Kina. Og når vi hørte at det skulle være det nye Vegas var vi solgt! Siden Reiseleder Anders ikke informerte oss om at vi måtte ha med pass, ble vi stående igjen på kaia i Hong Kong. Så det er bare en ting å si, Go Reiseleder Huus! Men etter ett par minutter hadde vi omgjort billettene våre, så vi sprang hjem for å hente passene våre. Men i kjent ontheroad stil rakk vi heller ikke neste båt, så vi måtte gjøre om billettene en gang til. Dette medførte da at vi fikk med oss ett live show med en veldig kjent Kinesisk artist som vi dessverre ikke har mulighet til å repetere hva heter.

Vi ankommer Macau og skjeldent har vell ontheroad crewet vert mer skuffet. Vegas er dritfett, og det kan man ikke si om Macau. Det eneste Macau og Vegas har til felles er at de største hotellene som Wynn, MGM og Ceasars Palace har åpnet casino der… Sorry mac, men dette er nok ikke noe nytt Vegas.

Vi kan vel ikke skryte på oss det beste nabolaget i denne byen. Om man tar seg en tur utenfor blokken når mørket har lagt seg ser man fort hvilke naboer man har. Her snakker vi gjenger med sorte, indere og horer. Så om man ønsker å gå rundt hjørne til 7 eleven, må man fort regne med en 10 forespørsler fra diverse ymse. Noe Clausen fikk kjenne godt på kroppen etter en lite episode med en litt for påtrengende dame. Hun spurte høflig første gangen, og Clausen gjorde sitt beste med å utrykke ”nei”. Den ”unge” damen fulgte Clausen helt inn i heisen, der begynte hun å mime forskjellige tjenester hun kunne tilby. Hun gav seg ikke med det første, og senket prisen for vært nei Clausen gav. Hun prøvde å dra Clausen ut av heisen i sin etasje, men Clausen la hardt mot hardt og tok heisen videre opp til vår toppetasje, 13etg. Jepp …vi bor i et horehus. Dette hostelet er faktisk rangert som nr.1 i Hong Kong, noe som kan fortelle litt om standarden på hostelene…

Selv om mye av Hong Kong er litt sliten og har store slumområder er det en butikkjede som ikke lar seg pille på nesen, og det er faktisk 7 eleven! Her finner du nemlig i tilegg til alt det hverdagslige du trenger, også Cognac av typen XO til en drøy totusenlapp!

Litt tidligere i år ble vi kontaktet av Sunnmørsposten, som lurte på om vi hadde muligheten til å dekke den første asiatiske harpefestivalen. Noe vi selvsagt ikke kunne takke nei til. Og du kan tro jubelen var stor etter det mye omtalte, 9 timers lange harpemaratonet. Vi kan vell bare oppsummere det hele med at dette var en meget vellykket festival som kommer til å bli ett fast innslag her i Hong Kong i mange år framover. En mer utfyllende reportasje angående festivalen vi bli å finne i Sunmørsposten sin papirutgave i løpet av de nærmeste ukene.

Victoria Peak var vist ifølge vår tidligere reiseleder ”top notch”, så vi bestemte oss for å sjekke det ut. Vell, hva er det å si om Viktoria Peak… jo det er ett utkikspunkt over en by som alltid er overskyet… så, jo da… I det reiseleder Anders forlot Hong Kong forekom det en særdeles høytidlig seremoni inne på hostelet hvor vi mottok vår første guidebok. Vi må vell innrømme at vi var utrolig skeptisk til denne boken, siden vi aldri verken har brukt guidebok eller kart på reisen vår. Den ble lenge liggende på rommet vårt før Clausen tok mot til seg å åpnet den for å finne ut om de hadde skrevet noe om utesteder. Etter ti minutter uten særlig resultat valgte vi heller vår egen taktikk, bare gå litt rundt til vi finner noe. (men ingen grunn til bekymring Anders, vi har valgt å overrekke boken videre til noen som kommer til å bruke den)

Ontheroad crewet vil nå benytte muligheten til å be om unnskyldning for å ha oppført seg for masse som vanlige turister i det siste. Vi har nå bestemt oss for å gå tilbake til vår mye mer vellykkede ”ta det med ro, ingen planlegging” metoden. Og ikke høre på andre reisende.

Hong Kong

Hong Kong skyline by night.

Lysshow, Hong Kong Skyline

Dreyer forhandler priser på indisk mat...

Handmade wallet from Spain.

Vi traff på denne karen i Hong Kong, som egentlig studerer i Australia. Han er fra Spania og han har en bror som studere i Tjekkia. Broren lager disse pengeholderne og de skal treffes til jul. Denne historen har gjort at vi skal få oss nye lommebøker.