Korrektur

Først og fremst:

Aprilsnarr!
Vi bruker jo ikke tursko i Laos, det er jo alt for varmt til det!
Åja, det med sirkuset var også en spøk

Så tilbake til historien igjen...

Vi var litt rask på avtrekkeren i på forrige blogg å ga ”Tubing i Laos” hele ni av ti mulige poeng på ontheroad crewets ”must do list”. Vi vil her komme med en liten korrektur, etter at vi har gått tubing konseptet litt nærmere i sømmene.

Vi hadde bestemt oss for at det ikke det ikke var noen vits i å ligge på latsiden siden vi hadde en så fet attraksjon som tubing bare et lite steinkast unna. Så hakket mer rutinert enn forrige gang la vi ut på nok en tur til den velkjente elven. Alt starter bra, bøttene er billig og damene er mange. Etter et par timer med festing og ville stunts fra diverse slynger, var det brått en jente som tok kvelden. Ta det med ro, hun døde ikke, men det var tydelig at neste stopp var sykehuset, muligens en smule for mye alkohol… Vi lo selvsagt av hele situasjonen og fikk selvsagt dokumentert det hele med masse fine bilder.

Dere har hørt om karma ikke sant…? Bare pølsevev, eller er det noe i det…? For bare minutter senere fant Clausen seg to jenter som akkurat hadde drevet med gjørmebryting. Dette kan jo minne svært om en fantasi i en hvilken som helst guttehjerne, men nok om det…

Etter at Clausen har blitt tilgriset av (vi vet ikke hva dem heter så vi kaller dem bare ”Gjørmejentene”) Skal han stupe ut i elven for å vaske seg litt…

Clausen forteller sin versjon av hendelsen:
Jeg tar en rask sveip over kanten og ser at det er helt trygt å stupe der, så tar jeg rennfart og hopper. Men bare noen centimeter under vann kan jeg kjenne noe som treffer skuldrene mine før det smeller noe helt jævlig og jeg skjønner fort at jeg har slått hode mot en av klippene. Det første jeg tenker er ”faen der røyk resten av ferien” men så tenker jeg ”hmm… jeg har ikke besvimt, så det er kanskje ikke så veldig ille” jeg svømmer inn til land, og blir der møtt med noen blikk som tilsir at dette ikke bare er et lite skrubbsår jeg har i panna. Det første jeg tenker i en slik situasjon er alle fansa, jeg sir til Dreyer ”ta bilder”. Dreyer prøver så godt han kan å ta bilder, problemet er bare at Dreyer ikke er så jævlig stor fan av blod, så det blir litt halvhjertet siden han står med ryggen til å skyter over skulderen. Fra Dreyer kommer det ingen trøstende ord men ”Faen, det der ser helt jævlig ut, tror du må ta en tur på sykehuset!”

Dreyer forteller sin versjon av hendelsen:
Jeg satt å koste meg med den dyre vodkabøtten jeg hadde investert i, da to jenter hiver seg over Clausen (han hadde forresten bare den billige whiskybøtten!) Vi snakker da om ”Gjørmejentene”. Etter litt lett kosing finner Clausen det for godt å hoppe i elven for å vaske seg. Jeg sitter på kanten og hører plutselig masse skriking og peking. Jeg skjønte ikke helt hva som var så gale og hvorfor alle hadde det rare ansiktsutrykket (=-0) Jeg snur meg tilbake og ser Clausen kommer opp av vannet i ekte Baywatch-stil, men med fryktlig mye rødt vann i ansiktet?! Jeg gjør slik som alle andre ”profesjonelle” fotografer, og begynner å skyte bilder av situasjonen. Det kommer til det punktet da jeg må takke for meg og bare skyte over skulderen. Det var heldigvis nok av folk som ville hjelpe Clausen med håndkle og is, så jeg gjorde som Clausen sa, fikk det på fotopapir. Jeg gikk selvfølgelig bort for å se hvor Clausen hadde hoppet, og siden han ikke så det fjellet der hadde han sikkert hoppet om der lå en båt også (det var hvitt og lyste opp hele vannet). Clausen lurte selvfølgelig på hvordan det hele så ut, og jeg kan vel ikke si jeg pakket det godt inn for han. Men hvor mye mer skuffet blir man ikke når man får sokker innpakket i en hard eske… !?

Vell, så vi hiver oss i en tuk-tuk og setter kursen mot sykehuset. Etter ti minutter er vi fremme og etter 20-30 minutter er Clausen lappet sammen med beskjedene ni sting i panna, og vi er nok en gang klar for fest. Vi sjekker trykket litt rundt om før vi ender på Sunnset Bar. Og vi får bestilt oss hver sin bøtte med Whisky, Redbull og Cola, bortsett fra Clausens lettere hodepine er det ikke mye å klage over.

Men det er her kvelden tar en vending til det bedre, Dreyer har sett seg lei av at Clausen alltid skal drive å hyle etter oppmerksomhet, så han fant ut at han skulle ta saken i egne hender… Han røyste seg opp ved baren og etter ett skritt bakover var han på vei mot baren med hode først…

Dreyer forteller sin versjon av hendelsen:
Jeg satt å koste meg med ei billig whiskybøtte (siden jeg måtte forlate den dyre forrige gang tok jeg ingen sjanse) i baren. Vi satt og pratet og den hyggelige damen bak baren kommenterte t-skjorten min, ”The vacation never ends…”. Noen minutter senere begynte alt å bli rødt… jeg prøver å komme meg på beina igjen og holder meg i barkrakken… jeg skjønner ikke hvorfor alle skal hjelpe meg opp igjen, jeg har da bare snublet… jeg ligger fortsatt på bakken men vil bort på benken… jeg sitter på benken men vil i hengekøyen… hvorfor er jeg på bakken igjen og hvorfor skal alle hold meg i armene, jeg kan da gå selv… hvor kom denne puten fra, og hvorfor ligger jeg på en grusplass jeg vil bort i hengekøyen og så ruslet vi bort dit. Men noen holder litt for harde grep rundt armene min, og de ville ikke slippe meg…

Clausen forteller sin versjon av hendelsen:
Vi sitter å prater, så røyser Dreyer seg opp for å gå bort til noen hengekøyer. Han tar ett skritt bak og det virker som om han kjenner igjen noen i baren for han peker og har ”heey, what are you doing here” tryne, før han detter fremover og druser hode i bardisken. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, men Dreyer røyser seg opp igjen og sir ”alt er bra, bare litt svimmel” men han er ikke ferdig med å prate før han deiser i bakken en gang til. Her snakker vi ikke fylletull men fullstendig blackout og det er hode som får gjennomgå i det han smeller i bakken. Nå skjønte både jeg å folkene i og rundt baren at dette ikke var helt vanlig, og vi springer bort, det vil si jeg satt jo rett ved siden av. Vi røyser han opp, og igjen kommer der fra en lettere forvirret Dreyer ”det går bra, ingen problem”. Men det var det, for nok en gang ville han smake på grusen, bare denne gangen hadde han en bartender halvveis i mellom seg å bakken. Men like fort som han detter spretter han opp igjen, denne gangen får vi lagt han ned på en benk, men der ville ikke Dreyer ligge for han var jo på vei til hengekøyene… Så da var det bare å sette kursen mot hengekøyene, men etter tre skritt var det vist ikke så gøy å gå lenger. Vi var nå to så holdt Dreyer så godt vi kunne men Dreyer er tung i slapp tilstand. Så vi måtte gi etter å Dreyer blir nok en gang liggende på bakken. Denne gangen kommer en bartender med en pute…? og dytter den under hode på Dreyer… det er vanskelig å ikke le ide den iskalde bartenderen bare sir ”han kan bare ligge der”, da dette er rett foran baren, og det virker som om dette er helt vanlig. Det siste han sir er ”slapp av, det går bra” og så sjekker han om Dreyer har puls, eller som jeg ville sagt, sjekker om han lever…! Vell jeg fant fort ut at han ikke kunne ligge midt på gulvet så jeg fikk en annen bartender til å hjelpe meg med å bære Dreyer opp i hengekøyen, noe Dreyer ikke likte noe særlig og kommer med følgende setning ”hvem faen er dere, slipp meg”.

Men som sagt ”The vacation never ends” Så der lå vi, i hver vår hengekøy, Dreyer med lettere kutt skader i ansiktet og Clausen med turbann på hode. Livet er herlig dere!

Så vi har med dette hatt tubing oppe til ny vurdering i ontheroad crewets styremøte og blitt enig om å sette det ned fra en god nier til hen helt grei åtter på ”must do” listen. Happy Holidays!