Last man standing 2008

Vi valgte tidelig å bli boende hos de hyggelige husvertene i Byron Bay, Gjermund, Peter og ikke minst Lep. Lep valgte å reist hjem til Caribbean like før jul for å feire sammen med familien, så det vare bare hans japanske dame som holdt til der på deltid. Men lille julaften dukker hun plutselig opp med en ny japansk jente i stuen, og vi ble litt sjokkert. Det hadde seg slik at Natsuko, damen til Lep hadde invitert over an japansk venninne for ”julefeiring”. Så nå hadde vi plutselig to ny gjester som verken hadde sett eller hørt om tradisjonell Norsk julefeiring, siden de i japan ferier jul ved å slå på stortrommen med å ta med familien på den velkjente fastfoodkjeden, KFC. Så dette skulle nok bli en opplevelse litt uten om det vanlige for våre to venner fra japan. Og riktig nok, her ble det meste dokumentert ned i minste detalj i form av bilder i kjent Japanstil. Og ikke minst syns vi den Japanske vrien med å spise juleribbe med spisepinner var ganske morsom.

Vi hadde ikke planlagt noe storslagen jul, siden det ikke er så mye som minner om norsk jul her nede. Da vi plutselig fikk en fenomenal idé om juleverksted. Så natten til julaften når husvertene hadde lagt seg, satt vi oss ned i garasjen og klippet og limte julepynt så det stod etter. Etter en lang natt hadde vi pyntet juletre, laget julelenke, dorullnisser, juleduk, samt hengt opp julelys og de ”lånte” vimplene våres. Så huset var meget bra dekorert når husvertene, Gjermund og Peter stod opp. Vi hadde også lastet ned julemusikk og norske tegnefilmer bare for å sette prikken over i’en.

Vi hadde selvsagt googlet oppskriften på julegrøt. Så vi kunne opprettholde tradisjonen med å se hvem som fant mandelen. Og stemningen var ikke særlig god idet Clausen fant den, siden det var han som hadde stått for grøten og ikke minst puttet mandelen oppi… Premien var en halv stratos fra hjemlandet. Stor takk til Gjermund som stod for gevinsten.

Vi hadde selvsagt lovt å lage tradisjonell norsk julemiddag, noe som ikke er lett når de ikke selger så mange norske råvarer. Så julemiddagen bestod av følgene, svineribbe (selvfølgelig med sprø svor), poteter, gulrøtter, hjemmelaget surkål, hjemmelaget kålrabistappe(en egen oppskrift framstilt av sweet potato, pluss div) pølser, ”svinemør” og for å lage en liten Australsk vri valgte vi å toppe det hele av med kenguru pølser.

Og da julekvelden kom smygende var selvfølgelig den hjemmelagede riskremen på bordet, med jordbær saus (selvfølgelig hjemmelaget). Og ingen jul uten pakker, så vi gikk til øverste hold i ontheroad styret for å søke om dispensasjon til julegaver. Noe som ikke var vanskelig å få gjennom, Så etter en bedre middag med både dessert og Home Alone på ”Tv”, kom julenissen på besøk med to store pakker (eller to kasser pils, selvfølgelig med julepapir og til og fra lapp) til Gjermund og Peter. Så det var ingen sure barn denne julekvelden heller.

Vi valgte å bestille bussbilletter til Sydney den 26 desember. Noe vi følte var en knakenes god idé, helt til vi kom til Byron Bay sentrum og så alle som var ute å drakk og hadde det morsomt. Vi hoppet på nattbussen, hvor vi skulle tilbringe de neste 13 timene. Det som slo oss når vi satt der, var at vi ikke hadde noe å gjør dagene før nyttår, så ingen av oss viste helt hvorfor vi skulle reise ned så tidelig?! Vi hadde heller ikke noe plass å bo, og Sydney er ikke akkurat kjent for å ha masse ledig accommodation på denne tiden av året. Men dette så vi på bare som en liten utfordring.

Tretten timer senere ankom vi Sydney, og jakten på vår gode venn Ronald McDonald startet. Han har alltid gratis internett, noe som har hjulpet oss mye fram til dags dato. Vi satt der rundt 3-4 timer og googlet alt av hostel og hotell, samt ringte en rekke steder for å høre om de hadde noe ledig. Det hele endte opp med at vi fant et hostel som hadde akkurat fire senger igjen. Så da endte vi på hvert vårt rom i hver vår etasje, men vi hadde tak over hode og to bekymringsløse dager. Etter dette fant vi plutselig et hotell som hadde to ledig rom, og vi ble nødt til å punge ut litt mer enn forventet, ”But, That’s life”. Å finne en plass å bo natt til 1. Januar var en umulig sak. Så vi fant ut at vi kunne leie ett skap å stappe sekkene våre inni, også kunne vi bare være ute hele natta.

Vi hadde hatt kontakt med Leanne & Louise siden de også var i Sydney, og ene dagen vi var ute å drakk kom de med en ny idé for nyttårsaften. De hadde hørt rykter om en plass på nordsiden av broen som var bedre og mindre folksom enn Botanical Garden. Planen var i grunn å møte opp i Botanical Garden kl.06.00, mens den andre plassen kunne man møte opp rundt 10-11 og få gode plasser. Noe vi så lyst på siden vi var hjemme kl 05.30 den natten.

Dagen etter var vi klar med stoler, alkoholholdig drikke og selvsagt 2009-briller! I det vi hadde rigget oss opp var det bare 13 timer til vi gikk inn i det nye året. Tiden ble brukt til alt fra tegnekonkurranse, kortspill, gode historier og god musikk. Vi fikk også en fenomenal sjanse til å bli brun. Vell det vil si, alle våknet dagen etter med samme farge som det norske flagget, hovedsakelig rød med noen hvite skiller og noen blåmerker. Og etter 13 timers venting i en park hvor det ikke var mulighet for skygge og konstant inntak av alkohol orker man ikke være oppe hele natten. Så vi endte opp sammenkrøket rundt skapet vårt hvor bagasjen vertfall lå trygt.

Ett par dager senere var Gjermund og Peter klar for å reiste tilbake til skolebenkene i Byron Bay. Så de takket for seg, og vi vinket vemodig farvel på busstasjonen. Etter en mer eller mindre vellykket ”soveutedag” bestemte vi oss for å prøve denne taktikken en gang til. Planen denne gangen var å prøve å sove på en sofa inne på ett hostel… vi kan vell oppsummere med en halvveis ok gjennomføring, selv om det endte med en forbanna resepsjonist og en jævlig tidlig frokost på en døgnåpen McDonalds (nokk en gang, takk til MickyD). Nå skulle vi bare finne noen billige billetter til Melbourne, noe som ikke var like lett som først antatt. Vi fant noen billetter til en overkommelig pris, men 44 timer på buss, ble ikke akkurat godt mottatt av crewet. Men da vi passerte en reiseagent var vi ikke sein om å gå inn å legge av en liten prat. Etter en liten halvtime hadde vi fått tak i sinnsykt billige billetter til Hong Kong. Noe som passet meget bra siden det var den eneste plassen vi hadde mistet bilder fra. Så nå sitter vi her i Hong Kong igjen og har hørt rykter om ei nyttårsfeiring av det Kinesiske ”nye” året om ikke så lenge …og vi har selvfølgelig 2009-brillene klar. Selv om vi tror de feirer 2637…!? Så mulig vi må modifisere brillene en smule…