Du får aldri nok, av Bangkok!

Ok, når sant skal sies så har vi funnet ut en positiv ting med dette hostelet. Bortsett fra noen familier, så virker det som vi er de eneste guttene her… ☺ Første dagen vi satt nede i resepsjonen og ante fred og ingen fare. Kom det en ung dame bort å stilte oss et spørsmål, vi så på hverandre og ingen av oss skjønte noe av hva hun sa. Hun stilte det samme spørsmålet igjen, og vi satt der fremdeles som to spørsmålstegn. Hun stilte da det samme spørsmålet på engelsk og hun lurte på om vi ville værer med på bowling. Vi nølte litt siden det er fult av barnefamilier, men svarte nølende ja. Selv Clausen som påstår han har dansk blod, hadde store problemer med denne dialekten. Vær gang vi hører noen som prater dansk tenker vi på ”team antonsen” sketsjen med 1000 liter milk, og vi lurer på om de klarer å skjønne hverandre?

Har du ikke sett sketsjen? Vell da er det på tide…

Se filmen her

Etter at vi hadde rotet sammen ett lite ”team” bestående av fire dansker og oss selv. Var det bare å tusle ned på veien å finne en taxi. Og i dette landet er det bare å fylle opp med så mange det er plass til, så 6 stk er ikke noe problem! Har du plass har du lov… ☺

Etter noen runder med bowling og pils fant vi ut at vi skulle opp i partystrøket for å drikke mer. Men bare for å illustrere hvor billig Thailand er, så kan vi fortelle at et tårn med pils (3l) ett fat med finger mat og to runder bowling på et meget eksklusivt sted kom på ca. 100 norske kr.

Vi skilte lag og reiste med to av de danske jentene, Anna og Line. Vi gikk ei runde i gatene for å svelge førsteinntrykket, og vi kan vel bekrefte mange av ryktene som går om Thailand. Vi ble til slutt kastet inn på en ”bar” ved navn ”Kim’s Cocktail’s”. Med slagord som ”veldig sterke drinker” og ”vi sjekker ikke ID” Han hadde ei trillevogn full i sprit og blandevann, og en hel del krakker som han hadde satt utover fortauet. Det at han hadde sterke drinker er vell noe Clausen kan skrive under på. Spesielt siden de ble veldig gode kompiser og kameraten drev å fylte etter drinkene med mer sprit, selvfølgelig gratis. Der ble vi sittende å drikke drinker, eller det vil si bøtter på rundt en til to liter. Noe som er helt normalt her nede.

Problemet oppstår i det ”baren” skal stenge og vi skal sta å finne oss en club. Vi får med oss bøttene og kompisen etterfyller en siste gang, og vi starter å rusle litt rundt. Etter en liten stund er Clausen på egne eventyr og ingen vet hvor han er, ikke Clausen heller. Dreyer er den eneste med adressen og vi er 20-30min med taxi unna hvor vi bor. Etter en stund er det bare for Dreyer å gi opp, han reiser hjem med damene og skriver inn adressen på hostelet på facebook til Clausen. Så han kan finne frem en eller anna gang. Men hva skjer en liten halvtime etter at Dreyer har kommet hjem, jo da, da kommer Clausen kjørende halvveis hengende ut av en tuktuk. Og hvordan han har forklart veien, er en gåte ingen av oss noen gang kommer til å få en forklaring på. Clausen viste nemlig verken veien eller navnet på hostelt, og var såpass brisen at han knapt hadde husket sitt eget navn.

Etter ett par dager med ”influensa” som Clausen har valgt å kalle det, tenkte vi at det var på tide å sjekke ut det velkjente pingpong showet. Ok, ikke hørt om pingpong show?

Les hva Wikipedia skriver om "ping pong show"

Stemmer, ikke akkurat hva som foregår i kjelleren på Mølla. Så vi tusler rundt i ”The Night Market” hvor du faktisk kan kjøpe omtrent hva som helst, alt fra falske klær til viagra. Etter en liten stund finner vi en passende plass å tusler inn. Og for å si det sånn, det er ikke bare pingpongballer som blir brukt i disse showene. Her er alt fra bananer, barberblad, metervis med tau, trompeter og piler det skyter ballonger med. Etter litt overtaling måtte Dreyer ta en for laget, og ble stående å spille pingpong med en dame som skyter ut baller.

Etter at Clausen ble merkelig trøtt og sliten etter en og en halv pils (noe som nå er alkoholgrensen hans) fant han ut at det var best å komme seg ut av denne ”koselige” plassen hvor det også var en jente ved navnet nikko som ville gifte seg eller bare ha det litt moro for 60kr. Og komme seg til 7-eleven og fylle kroppen med noe han viste var vann.

Vi har selvsagt vært rundt å sett på noen store templer, med det er ikke moro å lese om, men derimot så var det på tide å få denne massasjen vi har maset om hele turen. Vi kan vell si at grunnen til at vi ikke har tatt den enda er pga. at vi føler det er ett par plasser som tilbyr litt mer enn bare vanlig massasje. Men vi krommet nakken og satte kursen mot et sted som så noenlunde ut. Vi ble vell lettere skeptisk i det vi ble ført lengre og lengre opp i huset, og de måtte skru på lysene etter hvert vi kom lengre opp. Da vi kom på toppen lå det en dame og sov der, men hun skulle vi ikke bry oss om. Clausen var så heldig å få en mann mens Dreyer kjørte safe med ei dame. Da vi var ferdig spurte Clausen litt forsiktig, dreiv ho dame mye med ræva di? Det viste seg nemlig at han karen var veldig glad i å smøre olje på Clausens edlere deler. Men Dreyer beroligede han med at han hadde fått samme behandling. Så da var det vel greit..?!