Turistene i Bangkok

Etter at vi traff Mark i Hong Kong og han viste oss tigerbildene sine, har det bare vært en attraksjon som har stått i hode vårt. Ja i tillegg til ping pong show da ☺ nemlig å få muligheten til å klappe en tiger! Sporty som vi er, ventet vi på at Louise og Leanne skulle komme seg til Thailand så de også kunne bli med oss. Da vi skulle booke turen fant vi ut at bussen vi måtte ta, gikk litt vell tidlig… nemlig kl. 07.00! Så det ble en tidlig kveld for ontheroad crewet, vi kastet inn håndkledet i to – tre tiden etter noen drinker, ping pong show (igjen) og et lite besøk på noe som skulle være en bar, men som viste seg å være et slags horehus.

Dagen kom (kanskje litt fortidlig) og Dreyer syns Clausen hadde fått så mye oppmerksomhet med denne syken sin, så han bestemte seg for selv å bli syk. I tillegg til feber og svimmelhet som Clausen hadde hatt, toppet han det hele av med bevisstløshet i deler av kroppen, muskelsvikt og oppkast. Dette resulterte også i at vi måtte ta en bråstopp på motorveien etter at Dreyer hadde spydd og svelget sitt eget spy tre ganger. Da han hadde fått bussen til å ta noen halsbrekkende stunts som nesten tok livet av hele gjengen, måtte han selvfølgelig ikke spy lengre. Men det er som Clausen sa; Det gjør seg på bloggen Dreyer!

Vi ankom Floating Market som første stopp, og vi ble plassert i små båter og fikk en liten runde rundt i det lille lokale flytende miljøet før vi kom fra til ”hovedattraksjonen”, som var selve markedet, eller turistmagneten om du vil. Det er vel slike ting vi har holdt oss unna hele turen, men vi måtte ofre litt for å møte tigere. Vi hadde også tatt på oss spanderbuksene i dag, så vi spanderte egen liten båttur på oss selv. Det var da en eldre lokal dame som rodde oss rundt i markedet, og der kunne man selvfølgelig kjøpe alt man ikke trenger av suvenirer og pynteting til meget høye priser. Da vi kom tilbake til det landfaste markedet ble Dreyer den ”heldige” og ble stoppet av en lokal dame. Hun begynte og massere han og smøre han inn med tigerbalsam. Dreyer gikk selvfølgelig for den skuddsikre planen om å gjøre henne sur, og sa han bare hadde 10kr. Damen forlangte nemmelig 100kr for denne krukken, og vips så hadde Dreyer fått seg tigerbalsam til 10kr. Det er enda ikke sikkert om den blir lagt ut til salgs i lag med hengekøyen, siden Dreyer fikk en oppfatning av at dette var en mirakelkur mot alt?!

Som alle andre gode ting, tok også dette markedet slutt for oss. Vi var på vei til stopp nr to, og noe så flott som ”The Bridge Over River Kwai” og et krigsmuseum. Dreyer hadde lagt inn årene for lengst, så han lå langflat på en benk og kvilte. Så han sendte Clausen, Louise og Leanne bort for å finne ut hva det hele dreide seg om. Etter en liten time kommer de litt slukørede tilbake men den litt dystre beskjeden, ”det var bare ei gammel bro?!”. Vi vet den har noe med andre verdenskrig å gjøre , men vet enda ikke hva som er så spesielt med denne broen og hvorfor vi måtte stoppe der og se den. Men det er sikkert noe veldig flott for de som er interessert i slikt…

Vi var endelig på vei mot det vi hadde sett fram til hele dagen, nemmelig et tempel fullt med tigere. Vi ankom tempelet og måtte da selvfølgelig signere under en kontrakt, vi leste ikke gjennom arket men vi regner med at vi fraskreiv oss alt av forsikring og mulighet til hjelp om tigerne skulle bli sultne. På vei opp for å møte de berømte tigrene må vi gå gjennom en gård, noe som var nesten like spennende. Her fikk vi sett dyr vi kun har sett på tv, og da snakker vi villsvin, dromedarer (også kalt ”trygdekamel”) kuer med ”pukkel” og andre dyr vi ikke vet navnet på. Vi nærmet oss med stormskritt og blir vel litt skuffet når tempelet vi har hørt rykter om siden Hong Kong er et stor hull i bakken og ikke noe tempel?! Vi lot selvfølgelig ikke dette sette noe stopper på feiringen, og stilte oss i kø for å få klappe tigerne. Etter en liten halvtime og advarsler om alt mulig var det endelig vår tur. Clausen tok en for teamet og gikk først. Det hele var over på 2 min og så var det Dreyer som måtte i ilden. To minutter senere hadde også Dreyer fått en tur rundt med tigerne og alle var fornøyde. Vi fikk også muligheten til å gå i lag med en munk og en tiger opp igjen, noe vi takket gledelig ja til. Så var det bare å ta beina fatt og finne bilen igjen. Dette var vel en av de lengste bilturene Dreyer noen gang her tatt. Selve turen varte ikke ”mer” enn to og en halv time. Men når man er kvalm, svimmel, sliten og utkjørt, og veien er særdeles dårlig, blir dette en utfordring.

Dreyer & Clausen spør publikum:
Setter munker en halvfull vannflaske på pannen når de legger seg om kveldene? Vi tror nemlig ikke man blir ekte munk før du mestrer en natt med dette, og flasken står der dag