Som sagt hadde vi fått nok av Bangkok, og vi så frem til å komme oss ut på Koh Phangan for å få oss litt frisk luft. Etter en litt vell lang busstur og en nesten like lang båttur stod vi på kaia i Koh Phanang, og etter en lettere diskusjon med ett par innfødte hoppet vi bak i en taxi, her er nemlig taxiene pick uper med langsgående sofa i lastekassa. Og når det ikke er plass til flere sittende må en røyse seg å stå (da får en jo plass til nesten dobbelt så mange) Prisen avtaler man på forhånd og taxien stopper å tar på alle som står langs veien så her kan det fort bli fult!
Etter en tjue minutter kommer vi frem til plassen vi skulle bo, nemlig ”The Beach Ressort” høres fett ut, ikke sant? Vell, det var det vell kanskje ikke. Men hva kan man forvente seg for tjue kroner natta… jo det skal jeg fortelle deg. Da får man et eget lite hus med plass til to, med eget bad/do (selv om det er et påbygg på huset som står ti til tjue cm ifra, slik at det blir lettere for krypdyr av den litt større typen å komme seg inn i huset) men det er akkurat det en trenger, tak over hodet og et støpsel til å lade kamera. Etter å ha reist såpass mye som vi har, har vi sett en del rart og dette er å regne som rene luksusen.
Stemningen hos Clausen var stor da han fikk bekreftet myten om at en ikke trenger sertifikat for å kjøre motorsykkel i dette landet. Riktig nok trenger man heller ikke skilt eller hjelm, og det virker som om de bruker regelen ”er det plass, er det lov” for alt den er verdt (vi tror dette er en regel). Vi dro for å sjekke hva det kostet å leie sykkel, og førti kroner seinere hadde vi hver vår liten motorsykkel, en meget god investering siden det er dårlig med kollektiv transport her, for uten om taxiene som er over alt.
Mens vi drev å testet hva syklene var god for ehh… jeg mener, mens vi var ute på en ekspedisjon. Kom vi over en gjeng elefanter, noe vi syns var veldig artig, spesielt siden vi bare hadde sett sånne på sirkus før. Vi bestemte oss for at vi måtte ri på noen sånne, men siden vi akkurat hadde fått syklene, bestemte vi oss for å ta det igjen. Så da bestemte vi oss for heller å bli stoppet av politiet i noe vi trodde var en fartskontroll. Siden vi aldri hadde sett noe skilt, regnet vi med det var fri fart, logisk ikke sant? Vell politiet brydde seg tydeligvis ikke særlig mye om at vi nesten ikke klarte å stoppe, de ville bare sjekke om vi hadde våpen eller narko…? Og siden vi ikke hadde det, var det bare å kjøre videre, uten lappen og uten hjelm, i shorts og bar overkropp…? Vi elsker Thailand!
Vist du er av typen som liker festligheter, er ikke Koh Phangan den dummeste plassen å besøke. Her finner du nemlig det originale Full Moon Partyet! Dette var selvsagt noe vi viste, rettere sagt, det var derfor vi dro hit. Hva er Full Moon Party? Vell, du tar 30’000 festklare halvnakne ungdommer (i høy sesongen, som det nå er) kjører dem ned på en strand, setter opp ti diskotek som kjemper om din oppmerksomhet. Får alle lokale som klarer å ta imot penger til å selge alkohol, krydrer de hele med laser show og innfødte som sjonglerer og spyr flammer, så har du et lite bilde av det er. Og ja, det stemmer, her gir vi oss ikke i tre tiden! Her festes det til solen står opp og litt til! Når klokken var 8 om morningen var det fortsatt helt fult på stranden, noe som kan forklares med at det var blitt høyvann og stranden var mindre, men over 5000 personer hadde fortsatt ikke tatt siste bøtten (drinken).
Vi gikk litt hardt ut i starten med bilder, så kameraet til Dreyer tok kvelden halvveis under festen. Så vi fikk ikke festet de feteste og mest absurde partybildene til noe fotopapir. Vi kan vel trygt si vi har noen øyeblikk som vil bli lagret på våres private harddisk i all framtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar