Same same, but different!

Ok, som tidligere nevnt har vi kjøpt burger på en Manchester United burger sjappe, vi vet ikke om det har en sammenheng med det som nå har skjedd men vi har da altså gått til innkjøp av fotballtrøyer. Det vil si Dreyer valgte å supporte Malaysia og Japan (ingen ser eller heier på Malaysia, selv ikke Malaysia selv) mens Clausen så er så sterk motstander av denne sporten nøyde seg med en slags springetrøye. Dette er altså ikke fordi vi liker fotball eller er så jævla sporty, men fordi det er så sykt varmt her og vi har en teori om at disse plaggene har utviklet en meget god lufteteknikk.

Etter noen dager i Penang var vi klar for nye eventyr og begynte å sjekke hva det ville koste oss å komme inn igjen i Thailand, da vi kom over en by med det artige navnet Kuala Lumpur… hva kan vi si, vi var solgt! Selv om denne byen låg litt lengre unna Thailand kunne vi ikke la muligheten til å besøke en by med et så morsomt navn gå fra oss. Så etter en liten busstur på fem timer var vi framme, og denne gangen fikk vi en buss med seter som får stresslessen til å se ut som en kjøkkenkrakk.

På denne bussen traff vi også på trubaduren Karl, som kommer fra Irland. Etter litt ”small chat” ble vi enig om å ta med oss denne tapte sjelen, og vise han hvordan ontheroad crewet ferierer. Så da ble det tremanns rom på en eller anna flott plass som vi ikke helt vet hva heter men de ligger på andre siden av Reggae baren i Chinatown (vist du lurte, og det regner vi med du gjord).
Eneste problemet er at denne trubaduren spiller gitar til alle døgnets tider. I starten var det bare hyggelig men når han prøver å konkurrere ut iHomen (stereoen til Clausen som vi kan koble til ipod) med sitt ikke fult utviklet talent, blir vi lettere irritert.

Vi bestemmer oss for å komme oss opp på den velkjente broen som knytter sammen Petronas tårnene. Så vi tar beina fatt og etter noen litt lange omveier kommer vi endelig frem til Petronas bare til å finne at broen var stengt på mandager. Så da ble vi gående på kjøpesenteret som ligger i dem fem første etasjene. Lettere skuffet.

Men i det vi finner ut at Kuala Lumpur er i besittelse av en vannpark, legger vi alt bak oss og stemningen er større enn på veldig lenge …så lenge det varte. Det viser seg nemlig at i det vi ankommer parken neste dag, at den er stengt på tirsdager… så da ble vi nok en gang gående på et kjøpesenter. Det var en liten trøst da vi fant et innendørs skøyteanlegg, hvor Clausen fikk prøve isskøyter for første gang i sitt liv. Det fantes også en park til, men siden den var stengt på onsdager passet det også meget dårlig. Det er på dette tidspunktet vi stiller oss selv spørsmålet ”Hvor har det blitt av flaksen vår?” har vi blitt jinxa eller er det noen som driver med voodoo her…? Dette er ikke ting vi er vandt til!

I et nytt forsøk på å få ett lite sug i magen, oppsøker vi Times Square som i syvende etasje har en Theme Park, Cosmo’s World. Og denne parken er åpen alle dager. Så etter et par timer med å springe rundt som små dritunger for å kjøre karuseller, hadde vi fått nok å vi var meget fornøyd med at vi endelig hadde fått til noe. I tillegg fikk vi også tid til å besøke broen mellom Pertonas tårnene denne dagen.

Siden Kuala Lumpur ikke hadde så mye mer enn noen vannparker og kjøpesentre ble vi fort lei byen. Vi begynte da å lete etter nye muligheter, og som lyn fra klar himmel fant vi flybilletter til en meget hyggelig pris. Disse billettene tok oss til et land med navn Cambodia, eller Kambodsja på norsk. Vi viste lite om dette lille og underlige landet som like godt kunne befinne seg i Afrika, men vi hadde hørt det var veldig populært blant andre backpackere. Så da hadde vi billetter til Cambodia dagen etter og var klare for nye utfordringer.