Med hjarte på rette staden...?

Nest siste dagen i Mui Ne oppdaget vi en ting vi ikke hadde vært å sett. Det dreide seg da om ei elv man kunne gå i, og et fossefall. Det var da ikke annet å gjør enn å bruke siste dagen på å sjekke ut denne tingen, kalt Fairy Stream. Vi kom bort og ble selvfølgelig møtt av en hel gjeng med små unger som ville guide oss mot litt penger. Siden vi har begynt å leve på ”budsjett” eller bruke mindre penger som det også heter, kan vi selvfølgelig ikke kaste vekk penger på slikt (selv om vi snakker 3-4kroner her). Siden vi stod midt i elven var vi temmelig sikker på at vi skulle klarte å guide oss selv opp til fossen… Vi fant til slutt denne ”fossen” og ble vel ikke akkurat slått i bakken av de massive vannmengdene, men dog det var en stilig foss. Vi klatret opp en liten fjellside for å finne ut hva som befant seg oppe på den lille klippen hvor fossen var. Det var da vi oppdaget noe helt fantastisk. Her snakker vi om ei strand oppe på fjellet, strand(a)fjellet… hadde dette vert en episode med ”How I met your mother”, hadde dette selvsagt blitt en ”high five” (for dere som ikke ser på ”How I met your mother”, start nå!) Her fant vi ei lang strand med palmer og alt som måtte til for å kunne kalle det ei strand. Det manglet selvsagt en vesentlig ting, nemmelig sjøen. Siden denne stranden som sagt låg oppe på en fjelltopp… det er lenge siden ontheroad crewet har sett noe lignende.

Som sagt har vi begrenset med dager her i Vietnam, så det var ikke annet å gjøre enn å hive seg på en buss å komme oss videre. Neste stopp på kartet var Hoi An. Vi fant fort ut at denne byen ikke hadde særlig mye å tilby, så vi bestemte oss for å reise dagen etter. Men med litt flaks så det ut som om vi akkurat skulle rekke å bli med på en tur til noen ruiner, vist vi tok trygdeversjonen med buss tilbake. Denne turen var nemlig en time kortere enn om vi skulle ha kjørt båt, noe som gjorde at vi akkurat ville rekke bussen videre til Hue.

Men så skjer det noe uventede, i det vi spør om prisen på noen sko får vi vite at de lager alle skoene ”coustom made”, så det var bare å peke på en sko i butikken eller i en katalog, og så var det bare å finne farger, mønster, bokstaver osv… etter dette var det bare å ta en tre-fire mål av foten pluss ett omriss å vips, dagen etter er du i besittelse av et par splitter nye coustom made sko! Dreyer var ikke sen om å bestille seg et par, og sprang rundt i butikken som en liten guttunge på julaften. Men siden han skulle være så jævla kreativ, tok det selvsagt ”litt” lengre tid å lage dem. Så her måtte vi bare smøre oss med tålmodighet og tilbringen en ekstra dag.

Dreyers nye "costume made" sko

Vi så da muligheten til å oppgradere trygdeturen til en tur verdig ontheroad crewet. Vi er litt usikker på om vi bare har sett jævla mange ruiner/templer, men det er liksom ikke helt det samme lengre, men det var sikkert veldig fint. Vi må vell også legge til at dette var den mest organiserte turen vi har vært på. Siden Hoi An ikke har så mye å tilby var det tydelig at alle turistene som er på denne plassen skulle på samme turen, noe som resulterte i at vi ble en del av en gruppe (å ja, vi fikk et navn… vi var nemlig ”kamel gruppen” WTF!) jaja, vi syns egentlig bare dette var morsomt, lenge siden vi har vært på charterferie.

I det vi kommer tilbake tusler vi litt rundt og ender opp på en plass hvor det bare har en masse stoff (ikke den typen man putter i nesen, men slikt man lager klær av) og det er her Clausen får en genial idé! Og etter en litt merkelig diskusjon og en del rare blikk og latter fra lokalbefolkningen, hadde vi nok en gang en henteseddel på noe håndlaget noe… Vi tusler meget fornøyd hjem og er begge enige om at det hadde vært en bra dag.

Men hva var den geniale ideen? Og hvorfor ler lokalbefolkningen?