Ontheroad crewet går til manesjen

En litt sen kveld etter litt vell mange whisky bøtter, traff vi en knakende kjekk kar med navnet Bladowzki (vi vet ikke om dette er fornavnet eller etternavnet, men det er vertfall det vi kaller han). Og det tok ikke lang tid før vi oppdaget at dette var en kar som var ontheroad crewet verdig en samtale. Han hadde nemlig reist nesten hele livet, noe han også bar tydelig preg av der han satt i slutten av førtiåra, singel og halvveis ned i en flaske med rom. Det skulle nemlig viste seg at Bladowzki var direktør for et middelsstort sirkus, noe vi fant hysterisk morsomt. Vi begynte straks å fleipe med at vi ville bli med, og Clausen viste stolt frem sine sjongleringskunnskaper. Og etter en liten stund hadde vi inngått en avtale om å reise i lag med sirkuset hans og ende opp i England i slutten av august…

I det vi våknet dagen etter kommer vi på samtalen vi hadde med sirkus direktøren, vi fleiper litt rundt og lurer på om han mente alvor, noe vi ikke gjorde. Så etter en bedre frokost tok vi på oss turskoene og tuslet bort på sirkuset for å sjekke trykket, og kanskje fått sett en elefant eller noe annet morsomt. Det skulle vise seg at vi skulle få se mye, mye mer!

Vi var litt usikre på om han ville huske oss, siden han var rimelig brisen da vi traff han dagen før. Men vi hadde nesten ikke før kommet inn på området før han kommer mot oss med åpne armer å roper ”Chris” og noe som muligens skal ligne på ”Vegar”, etterfulgt av ”my friends”, ”my family” Det er i dette øyeblikket vi blir lettere skeptisk til hele situasjonen, og lurer på hva vi har rotet oss inn i.

Han tar oss med rundt og vi får hilse på alle som jobber der, her snakker vi alt fra dame med rødt skjegg til klovner og polske akrobater. Og vi blir presentert som ”The Amazing Norwegian Guys”, hva er det vi egentlig har sagt til denne mannen i fylla? Vi kan jo ikke en drit! Men etter en liten stund, finner vi ut at denne litt overivrige kompisen bare syns vi er ”amazing” og at jobben vår på sirkuset vil bli å hjelpe til med å rigge teltet, mate dyrene og selge billetter. Vi får også selvsagt mat og en liten slump med penger som holder til et par pils.

Vi vurderte lenge om vi bare skulle springe, men etter en liten diskusjon fant vi heller ut at sirkus i noen måneder ikke hadde vært så hakkende gale. Hvor mange kjenner du egentlig som har jobbet på sirkus? Nå kjenner du vertfall to…

Og med litt øving blir vi kanskje ”The Amazing Norwegian Jugglers” men dette er nok, og forblir nok bare en ønske tenkning. Men vi ser for oss at det kunne funket gjør ikke du?

Go Sirkus!