Dreyer & Clausen: Still going strong!

søndag 15. mars 2009

Still going strong!

Dør i taket...!? den så vi ikke komme...

Pratsom kompis med karaoke som hobby...

Litt for en hver smak...

Jaja, dem holder seg vertfall i form...

Vi fant nok en gang noen med samme briller som Dreyer...

Vi er litt usikker på hva vi mener om å lage en "turistatraksjon" av å se på folk uten ben å armer jobbe... men flink var de!

Hvordan lurte Vietnameserne Amerikanerene, jo på en...

to...

tre!
men de glemte nok ikke igjen neonbrillene sine...

Testing av lokale røtter og te brukt til å overleve under krigen...

Men da fikk Clausen nok og ville hjem...

Taxfree'n er heller ikke akkurat den samme her borte...

Arkivbilde: Her har vi svensken med hvit hatt helt nede til høyre.

Mui Ne - The Fishing Village

Vår lokale restaurant og inspirasjonskilde

Ehh... ja.

Clausen har vært flink å spise opp all maten sin i det siste, så nå er han blitt kjempe stor!

Folk er alltid like glad for å få lov å hilse på crewet!

Trygdebensinstasjon... for de som er interessert i slikt.

Dette er gjengen som kontrolerer gata...

Turistene

Clausen tror han kan fly...

...det kunne han ikke

1 kommentar:

Anonym sa...: saaannsynligheten for at dokke hadde bilde av han svensken da, å at dokke HUSKA det! hehe.. imponerende gutta, trudde dokke hadde drøkke vekk hukommelsen dokka ej ;) e vell bare ej de da:P

heheheh.. å Dreyer, husk brillene dine neste gang du går under jorda da;) hihi.. kult:)

å ikkje minst ørkenbilda.. seer så digg ut;); 16. mars 2009 kl. 23:54

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Her finner du en liste over ting som er hvert og notere seg... Check!

Check list

Clausen: "Slapp av, vi bare ringer dem når vi kommer til San Francisco"

Vi hadde leid leiebil slik vi skulle ha god tid på roadtripen vår. Siden vi har funnet ut at vi også skal kjøre litt rundt her på vestkysten måtte vi forlenge kontrakten. Vi har selvfølgelig klart å rotet bort kontrakten, og vi finner ikke igjen nøkkelringen med bilnummeret på. Etter en liten samtale med leiebilfirmaet her i Las Vegas, fant vi ut at vi måtte ringe til Chicago. Vi hadde 3 dager igjen av kontrakten vår og vi fant ut at San Francisco hørtes ut som en kul by å sjekke ut. Dreyer var litt skeptisk siden bilen skulle leveres i Las Vegas den samme helgen, mens Clausen var sikker i sine ord og sa: "Slapp av, vi bare ringer dem når vi kommer til San Francisco". 2 dager senere kom på at vi måtte ringe angående leiebilen, siden vi skulle levere bilen den dagen. Clausen forklarte problemet og damen sa, ”Dere kan bare komme til vårt kontor her i Chicago i dag, så ordner det seg sikkert”. Vi ble litt paff og sa vi var i San Francisco. Vi måtte da kjøre til nærmeste kontor å ordne det der, og vi er temmelig sikker på at leiebilselskapet vårt hadde kontor i absolutt alle byer utenom SF. Vi måtte da kjøre til nærmeste kontor som var Las Vegas. Så 10 timer kjøring og 2 dager for seint var ny kontrakt ordnet. Glimrende idé fra Clausen sin side!

Clausen: ”Dreyer, nå er det klart, vi klarere hele køa!”

Vi lå i en lang kø når vi kjørte fra Grand Canyon. Køen holdt fartsgrensen og vi hadde ”dårlig” tid siden vi skulle til Las Vegas. Etter mange svinger dukker det opp en lang strekning og Clausen roper; ”Dreyer, nå er det klart, vi klarere hele køa!”. Dreyer er ikke verre på det og satser stort, i det vi har passert 15 biler blir det plutselig doble sperrelinjer. Siden vi hadde kun 6-7 biler igjen, og strekningen fortsatt var lang var det ikke annet å gjør enn å ligge på. Når Dreyer hiver bilen inn foran den fremste bilen oppdager Clausen hvorfor det gikk så seint. Det stod nemlig Police på siden, og den hadde en slags lysrigg på taket. Vi ble sittende å se i speilet etter blålys, men de kom aldri. Det vi tror er at vi kjørte så fort at han ikke så oss, siden vi passerte han med 50mph over fartsgrensen…

Clausen: ”tolv kyllingvinger på seks minutter, ingen problem”

Vi stoppet på en utrolig kul restaurant hvor spesialiteten var kyllingvinger og du kunne velge mellom hele 15 forskjellige sauser. Som de mannfolkene vi er valgte vi sauser i øverste siktet. Dreyer gikk for hot barbecue som var nr.4 mens Clausen gikk for hot som var nr.3 på skalaen over hvor sterke sausen var. Det vi ikke såg før etter vi hadde bestilt var at vist du bestilte den sterkeste sausen kunne du vær med på en konkurranse vor du skulle spise tolv kyllingvinger på 6min og da fikk du bilde ditt på veggen (hall of fame) og det var da Clausen kom med gullkornet ”tolv kyllingvinger på seks min, ingen problem”. Da vi fikk maten og skulle til å spise kyllingvingene som bare var nr. 3 og 4 begynte det å renne fra øynene bare du løftet maten opp til munnen. Så en god halvtime seinere og langt fra ferdig kommer det fra Dreyer: ”ingen problem sa du…?”

Dreyer: ”Clausen, har du laget kjøleskappose nå igjen?”

Etter en dag i Orlando skulle Dreyer bort i kjøleskapet for å hente frem maten til smørekroken (eller kjøkkenet). Da ha plasket rett opp i en damm ved siden av sengen til Clausen. Dreyer: ”Clausen, har du laget kjøleskappose nå igjen?” Det var nemlig kliss vått på gulvet, noe som skulle vise seg å komme fra en lekende air condition. Jerry som jobber der og for øvrig var en artig skrue, lurte på om det plaget oss. Noe vi ikke syns det gjord så da slengte han inn noen håndduker men i og med at air conditionen ikke ble fikset endte det opp med at ca 4 m2 av rommet var plaske damm…

Clausen: ”Dreyer, har du tømt ut isbitene fra kjøleskapsposen?”

I New York hadde vi ett veldig lite og varmt rom og det var heller ikke noe kjøleskap på rommet. Så Clausen mente han kunne lage en ”kjøleskapspose” så vi hadde kald drikke. Så når vi var på vei hjem stakk vi innom en deli for å kjøpe is. Og når du kjøper is i USA får du ikke en liten pose men nærmere 10l. Da vi kom hjem laget Clausen en ordning med en rekke poser og noe greier som virket veldig lovende. Men når vi våknet neste dag, kommer det fra Clausen: ”Dreyer, tar du tømt ut isbitene fra kjøleskapsposen?” Dreyer: ”nopp” Clausen: ”har du tømt ut vanne da?” Dreyer: ”nopp” Clausen: ”faen posen er tom og alt er vått!”

The Game

Clausen har funne et nytt spill som han kaller det. På veien stikker det opp små metallbokser med refleks i der hvor stiplalinjen går og disse lager en merkbar lyd når du treffer dem og dem står veldig tett så det er vanskelig å la vær. Og det er nettopp dette ”spillet” går ut på. Klarer du å krysse linjen uten å treffe desse klossene får du 1up eller for dere som ikke har spilt Super Mario, ett ekstraliv. Treffer du mister du ¼ liv. Dette fører til en del merkelige manøvrer men en smule underholdene vist en er like barnslig som oss. Og du kan tro stevningen var høy da Clausen kom over en t-skjorte med 1up…